Historie i 2st4

Jeg ble plutselig inspirert til å skrive et ordentlig blogginnlegg. Kult.

Er det med telefoner som ringer i timen, da? Ö

Den gruppa her ble innenfor en del av samfunnslivet veldig sentral og dominerende. Er det helt borte det nå da? Jeg hørte hva du sa, Ida Renate, men jeg skal ikke si det høyt til resten av klassen. KOM FRA TYSKLAND, IKKE SANT? TOK OVER OG DOMINERTE ALL EKSPORT AV BETYDNING FRA NORGE. Det var egentlig et byfenomen. Først og fremst Bergen. Også var det en de, dem kom litt mer spredd, håndverkere og handelsmenn fra Danmark, TYSKLAND, Nederlandene, forskjellige plasser på de britiske øyer. Kan ikke snakke om Storbrittania på det stadiet. (Hvilket stadie?) I tillegg selvfølgelig, embetsmenn fra Danmark. Men altså, denne innvandringa til Norge var aldri så stor at den har gjort sånn merkbart stort utslag på statistikken. I tilleg til innvandringen, lokalt, gitt store utslag lokalt, den her Finnskogen i Trysil, vet dere hvor det er? Grensen mot Sverige, langt sør i Hedmark. Finnskogen, Solør, Trysil. Folk fra Finnland, kom vestover, rydda seg småbruk i skogen. Fordrev ingen, rydda seg plass sjøl. Små samfunn med folk som opprinnelig kom fra Finland. Senere, 1700, også 1800, finner langt nord i Finland, dro vestover til Finnmark eller Nord-Troms. Utvandring fra Norge, da? Ca 800, 1000 år framover. (1000 Jahre ohne Zeit..) 1 ting vi må vite, som er innlysende. Ognjen? Island, ja. Norske utvandringen til Island på 800-900-tallet. Skjedde forsåvidt spredt fra vestkysten av Norge, befolket Island, bosetting og sivilisasjon. Utviklingen av Island som eget samfunn, veldig viktig. Nevner ikke i boka, burde ha vært med. Vikingtida, Island og andre øyer. Grunnlaget for norgesriket på 1200-tallet. Færøyene, Shetland, Orknøyene, Isle of Man, Hebridene. Ikke bare Island at folk fra Norge utvandret. Ikke så kjent, mer sporadisk. Sørlandet, 300-årsperioden. Folk som dro til Danmark og Nederlandene. Danmark, første rekke snakk om unge menn som ikke kom tilbake til Norge etter at de hadde avkjent militærtjenesten i den danske hæren, bosatte seg. Nederland stor som sjøfartsnasjon, behov for arbeidskraft. Endel unge, både kvinner og menn, fra Norge, som dro til Nederland. Spørsmål. Hvordan kan man møte produksjonen, for med økt befolkning er det behov for større produkjson, altså marprodukjson. Tar ibruk flere redskapet og mere jord, få større avlinger. Tar ibruk større areal? Ja. Må ta ibruk flere redskapet. Flere hender som kan ta i et tak og arbeide. Ja det er det. For å si det enkelt, så var det svaret på det hele. Arealet som ble brukt til jordbruk, ble etter hvert som befolkningen ble større utvidet. Det som du sa nå, det kommer helt til slutt. Men det er greit. HUSDYRENE, stort sett de samme. Eneste forandringen var at det ble inportert en del nye saueraser fra England på 1700-tallet. Ellers samme egenskaper som alltid. Ikke før midten av 1800-tallet at man startet systematisk avlsarbeid. Husdyrrasene, stort sett de samme, samme egenskapene. Kornsortene, de samme. Store forskjellen, begynte å dyrke potet fra midten av 1700-tallet. Vanlig fra midten av 1800-tallet i den norske kostholdet. Poteten er ekstremt næringsrik i forhold til andre vekster som vi spiser. Er heller ikke kresen når det gjelder hvor den vokser. Vokser på fjellet og diverse. Radskapene var uforandret. Redskapsteknologien var konstant. Skjedde ikke før på midten av 1800-tallet. Driftsmåtene uforandret. Derfor ble det sånn som Thea sa. Veksten i produksjon kom fordi at jordbruksarealet vokste proposjonalt med befolkningsøkningen. Mer og mer av det totale arealet i Norge ble tatt i bruk, eller tok i bruk mer av utmarka til beiteområdet. Har dere noen spørsmål eller kommentarer så langt? Vil si at dette er ganske innlysende eller selvsagt, men greit å ta for deg fordi. Noen ganger veldig innlysende sammenhenger som har tredd i kraft. Blir det snart et brak nå? ... Også har økologi blitt en del av faget, kommet inn i læreplanen. Må ta inn litt av de økologiske konsekvensene. Økologiske konsekvensene av økningen i folktallet. Kommer det ikke noe smell? Tydeligvis ikke. Smeller det så høyt? Ja, litt ekkelt å sitte attme vinduet. Mer husdyr, mer naturlig gjødsel til åkrene. Vinn vinn-effekt. Samtidig så øker, så øker det som en kan kalle for forurensning, da. Men altså, i løpet av denne tida var det aldri så konsentrerte utslipp at det hadde en så stor miljømessig negativ konsekvens, men det er klart.. *brak* Var sånn trippelsmell det? Bra en. Pøser du på med flere husdyr, så får du større gjødselmengde. Den må du gjøre noe med. Men det er jo en ressurs også, som du kan bruke på å øke avlingene dine. Noe som hadde større miljømessig konsekvenser, vil jeg si, ikke legger vekt på i boka, dette med skogshogsten, enten til eksport av tømmer, eller til brensel, eller til å bruke som amteriale innenlands, men hvis vi kunne foretatt en tidsreise 300 år tilbake, ville det vært en mye tettere og frodigere vegetasjon på kysten her enn i dag. Kombinasjonen av tømmereksport og bruk av trevirke til brensel har ført til at kysten har blitt (?). Endret landskapet og næringslivet rundt omkring. Sånn at det... Tenk på... Noen som har vært på Røros? Siri har vært på Røros. Er det mye skog på Røros. 4 stykker som har vært på Røros. Sabla mye skog på andre siden av svenskegrensa. Lite akkurat rundt Røros. Hvorfor? Har blitt brukt som brensel i forbindelse med gruvedrifta, avskoga rundt Røros. Negativ konsekvens av gruvedrifta. Svære områder i England og Skotland som er avskoga fordi det har blitt drevet så hard drift på skogen. Ett punkt til i dag, Akkurat geiter. Geiter er greie å bruke hvis en ikke vil at det skal gro igjen, fordi de spiser hva som helst. Mor mi fortalte om ei geit som spiste kjolen til bestemora mi. Den samme geita sleit seg og kom seg til dne lokale butikken, fikk opp lokket på trekassa og spiste opp alle wienerbrødene. Poenget er at geitene spiser hva det er. Skikkelig glupsk. I områder med mye geiter har det gått hardt utover vegetasjonen. Spørsmål og kommentarer?

Takk. Historietimen er veldig interessant.