Skolefæstn ;o

I går var jeg virkelig i farta. Eller.. Ja, hvertfall; jeg var på skolen, gjorde lekser og spiste middag hos Anniken, og jobbet tre timer med å flytte masse pulter og styr, sammen med klassen. Vi trenger penger til klassetur.. Neste stopp var Tina, hvor vi gjorde oss klare til å dra på vors hos Marianne. Hun har verdens søteste, lille hybel, og vi hadde det kjempekoselig! Cathrine var også med, og utpå kvelden skilte vi lag, ved at Cath og jeg dro i Braathallen på skolefest, og de andre dro på Mocca. Det var ganske vilt, og mange folk (som vanlig), men jeg hadde stort sett en great time. ;D Vi dro hjem med bussen kl 1, og jeg hadde seriøse problemer med å fatte at jeg faktisk skulle stå opp da klokka mi ringte kl 6:30 i morgest.. Nei, det var en ganske tung dag, dette, men det ordner seg.

I kveld får jeg besøk av Tina mi. ^^ Vi skal se en norsk film jeg har på lager, for å understreke et sluttpoeng. Det er veldig viktig at jeg får gjort det, altså! ;o

Ellers må jeg lese til religionsprøven på mandag, og jeg må lese bøkene som hoper seg opp i bokhylla mi. Er nå snart ferdig med andre bok i Den Mørke Materien av Philip Pullman - Den Skarpeste Kniven, pluss at jeg kjøpte Death Note 2 i går. Tenk at JEG har begynt å lese anime! ;oo

Anyways, whatever; kos dåkk! ^^

Update Cupcake

Hjelp - jeg har kjøpt en bok på et språk jeg ikke forstår!

My obsession når nye høyder.. O.o

Jeg har også spist kjeks...

Det går mot høst nå, og jeg føler at det er kaldt. Det blir mørkere, kaldere, dystrere... Bladene detter av trærne, og jeg fryser. Jeg er veldig forkjølet også.

Men likevel er jeg så glad. Jeg har alt jeg kan ønske meg. Selvfølgelig - jeg vil ha ting jeg ikke har nå. Men alt jeg har er perfekt, og hvem gidder å bruke tiden på å hige etter mer da? Jeg vet å sette pris på de små tingene, derfor går jeg rundt og er glad nesten hele tiden. Jeg tror det kalles mening. Altså, at man føler at livet gir mening. Nesten som å ha en religion, men kanskje ikke helt? Eller??

Selv når jeg er frustrert og irritert, er jeg glad innerst inne. For jeg vet at jeg kan bruke det til noe. Noe som jeg ikke kan si hva er. Enda.

Nevnte jeg at jeg muligens bli dratt med på en Jonas Brothers-konsert? Jepp, så lavt synker jeg.

Bill har dukket opp i en svensk engelskbok:

(Han (og resten) er også i en fransk mattebok og en norsk tyskbok, men det var først her jeg lo..)

Ny header

NY HEDDER! TINA SKA BLI GRAFISK DESIGNER!! :DDD

Movie quotes, from the best of the best.

"'For her er underlig, jeg har visst havnet på en feil klode.' Vett du kem som sa det? Obsfelder! Han gjekk her, han! Og ska eg seia deg ein ting? Han spilte faen ikkje tennis!"


"A'las'! My arm is complete again!"
"How 'bout a shave?"
"You're barking mad!"


"Romeo, Romeo; wherefore art thou Romeo?"


"Never fall in love with a woman who sells herself. It always ends BAD!"
"Tell our story, Christian."


"Regina George is an evil dictator. And how do you overthrow an evik dictator? You cut out her resources."


"Haha, veldig morsomt! Kom hit å si det en gang til, 'a! Morra di er mann!!"

Elsker.

Jeg elsker te, og jeg elsker Oreos; jeg elsker Nightwish, og jeg elsker rommet mitt.

Elsker, elsker, elsker.

(Jeg har lite å blogge om.)

Desemberbarnet

Jeg må få uttrykke min frustrasjon. Jeg ser rødt.

Neida. Jeg bare irriterer meg over at jeg ikke blir 18 før i desember. Det er lenge til, og over halvparten av folk rundt meg har allerede blitt 18.. Teite regler, skoleverket og loven burde være mer samkjørte, sånn at det blir rettferdig!

Tarja og Marco hjelper meg heldigvis med å få ut frustrasjonen. Death to the world, folkz, DEATH TO THE WORLD!!

Tina og Annelise er jo i det minste verdens søteste. Selv om de allerede er 18..

Nostalgi

Igjen og igjen blir jeg grepet av nostalgi. Jeg hører på musikk jeg likte for 3-4 år siden, og jeg vandrer i gamle fotspor. Jeg leser gamle dagboksider, og jeg tenker: "Hva tenkte jeg egentlig da?"

Da jeg så deg på bussen i dag, tenkte jeg tilbake. På da vi kunne sitte side om side og snakke om ting. Ting som angikk oss. Ting var så godt, men gradvis ble det vondt.

Jeg kan også tenke enda lenger tilbake. Årsak og virkning er viktige i historien, i min historie. Hvorfor ble ting vondt? Hvorfor ble det rødt?

Det har ikke vært rødt på over et år nå. Men tankene mine er røde.

Hvorfor ble ting vondt?

Hverken David eller Alejandro har svaret. Men de forteller likevel historien. Om talglys og den grå genseren. Den grå genseren som ble rød.

Hvis jeg graver i boksen, finner jeg ting. Vonde ting. Derfor graver jeg ikke i boksen.

Whiter than white your soul, your soul. Clear as the sea your eyes, your eyes.

Russ09

De siste dagene har jeg gledet med til å bli russ. Å utagere og provosere og lage liv er noe jeg liker å gjøre, og det skal bli fint å få en unnskyldning til å gjøre det non stop i to uker...

(Ja, jeg vet det av og til ikke ser ut som jeg er sånn, men jeg er sånn.)

Jeg aner imidlertid ikke hva som skal stå på russekortet mitt! Det eneste som er sikkert er adressa (Tokio Hotel, rom 483), men hva som skal stå under har jeg ikke peiling på. Jeg har jo noen ideer da.. "Sje ka dæm stræve for å sje normal ut!", til dømes. Det var Tina som sa det om noen visse personer for noen år siden, og jeg bare husker det. "Tokio Hotel - The Company That Brings You Femi Bills" er også en mulighet, men jeg har funnet ut at det kanskje blir litt feil i forhold til selvekortet... "It's about RESPECT" liker jeg også, men skal ikke liksom russekortsetninger være morsomme?

Og NEI, jeg nekter å slå opp i en diger liste over morsomme setninger, for min setning skal være UNIK! Akkurat som meg selv.. ^^

Men buksa er bestemt da, heldigvis. Den skal se sånn ut:

Den er barsk. (Og det skal stå Bill inni et hjerte på rompa.)

Nightwish

Bandet man ikke blir lei av. Rett og slett.



Tarja Tarunen har blitt byttet ut med Anette Olzon. Mange er leie seg for det, men det er ikke jeg. Jeg synes Anette er en dritgod sangerinne, og hun har utsrtåling og sjarm. Selvfølgelig er hun ikke Tarja, men operastemmen og det lange, svarte håret, men hun er Nightwish, hun også. Eller rettere sagt: Nightwish har aldri vært Tarja, slik som mange mener og tror. Nightwish er nemlig denne mannen:

Tuomas Holopainen. Han skriver alle tekstene. Han komponerer de aller fleste melodiene. Han spiller keyboard i bandet. Og han er en kjernekar.

Vi snakker også veteraner. Det er 11 år siden de ga ut sitt debutalbum, Angels Fall First, og siden det har de i alt sluppet 6 album, 1 EP, 3 DVD'er og et uttall singler.

Også er de finske, da. (Bare for å ha nevnt det.)

Når man har holdt på så lenge, har man selvfølgelig også vært gjennom en musikalsk utvikling. Jeg skal komme med et konkret eksempel.

The Carpenter, 1997. Første video fra Nightwish. Jeg ber deg instendig om å se i hvart fall fram til første refreng, sånn at du får med deg utviklingen. (Advarsel: Tarja ser en smule skummel ut.)




Amaranth, 2007. Tarja er byttet ut med Anette, og hele bandet viser seg forøvrig. Dette er en sann fryd å både se og høre!



Men ikke misforstå - jeg elsker både Angels Fall First og Dark Passion Play, og alt imellom!

Hvis du er into Nightwish, vat du sikkert at de alltid har hatt sin egen sound, som de aldri har gått bort ifra. Enkelte låter kan være litt på viddene (jamfør The Islander, f eks), men helheten i albumene er alltid den samme. Det er det jeg elsker med Nightwish... Jeg har sett dem live én gang, men det skal bli mange, mange flere..!

Skylines and Turnstyles

Det finnes vel ikke den sjel i verden som ikke vet at 11. september er en ganske spesiell dag. For noen betyr det slutten på en arbedsplass, for andre slutten på selve livet. Og for andre igjen betyr det starten på en nytt kapittel i livet deres.

Gerard Way, jeg er glad for at du for sju år siden var på vei til jobb i New York da flyene krasjet i World Trade Center.

Hadde ikke det skjedd, hadde vi ikke visst hva My Chemical Romance var den dag i dag.

You're not in this alone

Let me break this awkward silence

Let me go

Go on record

Be the first to say I'm sorry

And hear me out

And if you take e down

Would you lay me out

And if the world needs something better

Let's give them one more reason now

We walk in single file

We light our rails and punch our time

Ride escalators colder than a cell

This broken city sky

Like butane on my skin

Stolen from my eyes

Hello angel

Tell me where are you?

Tell me where we go from here!

And in this moment we can't close the lids

On burning eyes

Our memories blanket us with friends we know

Like fallout vapor

Steel corpses stretch out towards an ending sun

Scorched and black

It reaches in and tears our flesh apart

As ice cold hands

Rip into your heart

That's if you've still got one that's left

Inside that cave you call a chest

And after seeing what we saw

Can we still reclaim our innocence?

And if the world needs something better

Let's give them one more reason now!

Tørt om en P-kallj..

Knut: Koffer fikk ikkje e sovva i natt?
Veronika: Fordi F var borte..

Tina, Knut og jeg satt vakt på kameraklubbens utstilling i kunstforeninga sitt hus like under Festiviteten i dag. Egentlig skulle ikke jeg sitte der, men gjorde det fordi. Det var kos. :] Mange fine bilder der. Kom ikke så mange folk, men noen. Utstillinga er åpen til lørdag, fra 15-19. Anbefales!

Ellers nothing.. Bortsett fra at jeg har fått helt dilla på Miley Cyrus' nye album Breakout. Det er et utrolig fengende album, selv om hun har gått så lavt at hun har covra Girls Just Wanna Have Fun. Anbefales, det også!

Monday afternoon.

Enkelte folk er negative. Enkelte dilter etter andre, og enkelte snakker ekstremt lite. Enkelte drar pulter rundt i klasserommet, og enkelte avbryter undervisningen for å si at jeg har fin genser. Enkelte er bare ekstremt søte, og enkelte prøver desperat å beholde skapet som de snappet til seg i fjor.

Velkommen til min skolehverdag.

BTW: Hvilken av de enkelte er meg?

Ghosts of the past.

In need for a shoulder.

For ett år siden...

...ante jeg ikke hva året kom til å bringe.
...var jeg ganske lei meg.
...synes jeg Bill Kaulitz ligna på ei jente, og sa det på direkte radio.
...var jeg forelska i den samme personen som jeg er forelska i nå.
...så jeg ikke på Hannah Montana.
...hørte jeg ikke på Tokio Hotel.
...bodde jeg fortsatt inne i huset, uten eget bad.
...hadde jeg ennå ikke sett Nightwish live.
...hadde jeg nylig sluttet å spise fisk.

Skoleåret 2007/2008 bød med andre ord ikke på de altfor store omveltningene. Det gjorde derimot 2006/2007. Men det er en annen historie.

19 år ...

Trodde dere jeg hadde glemt dere nå, gutter? Jeg har ikke det, vet dere.

GRATULERER MED DAGEN, BILL OG TOM KAULITZ!