Piff.

Jeg vet ikke om det var fordi du hadde drukket litt for mye eller om det var noe du hadde lengtet etter å gjøre veldig lenge, men jeg vet at det såret meg mye mer enn du noen gang vil forstå. Jeg er fortsatt glad i deg, og ingen av vennene mine nå kan noen gang fylle tomrommet etter deg.

Jeg gråt ikke, for jeg hadde ingen å gråte til. Jeg gråter nå, som jeg skriver det ned. Alene ja, og det er ikke krokodilletårer, som du kanskje trodde jeg gråt før. For deg. Jeg har felt mange tårer for deg, og selv nå når du hater meg får du meg til å felle flere.

Det du gjorde forteller meg at du er en bitch. Du bryr deg lite om hva folk tenker om deg, og du gjør deg selv glad. Du har ingen dårlig samvittighet for å ha forlatt meg, og du lever livet ditt bedre uten meg. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme for min egen del, men det kan jeg ikke. Jeg har greid å leve normalt og faktisk hatt det bra mesteparten av tiden, men nå... Ja, nå er jeg på bånn igjen. Og ja, det er bare pga det du gjorde. For deg var det sikkert ingenting, men for meg var det en hel del.

Du mener kanskje at jeg "selger deg for 50 øre" når jeg skriver dette så alle kan se, men sannheten er at jeg selger meg selv. Jeg har jo ikke peiling på hva du tenker lenger, og er usikker på om jeg noen gang har hatt peiling på det. Jeg vil fortsatt ha deg tilbake, og jeg lever fortsatt i håpet.

Jeg hadde satt pris på om du bare kunne la meg gjøre det. Tilgi meg eller la meg være. Vær så snill.