Freitag

Eksamen er over, og generelt sett er jeg glad. Men akkurat nå er jeg litt lei meg. En av mine venninner har det nemlig med å lage avtaler med meg, for så å hverken dukke opp til avtalt tid eller være mulig å få tak i når vi liksom skal møtes og ha det koselig. Hun vet selv hvem hun er (håper jeg). Dette har skjedd veldig mange ganger nå, og det gjør meg, som nevnt, litt lei meg.

Men jeg gleder meg ikke noe mindre til i morgen for det om! Da skal vi nemlig ned i Grinndalstranda (5 min fra huset mitt, for dere som ikke visste det) og grille og kose oss og feire at eksamen er over! Det blit knall, folkens! ^^

Det eneste som bekymrer meg, er at jeg på en måte har lovet at vi kan være her, hjemme hos meg, dersom været blir for dårlig til stranda. Jeg har nemlig for det første ikke så stor plass at det gjør noe, og for andre har jeg et sett foreldre som er sånn ca nulltolerante i forhold til alkohol. Men jeg nekter å avlyse - vi fikser dette! Et alternativ kan være gapahuken på Hol, hvor det tross alt er mulig å krype under tak dersom det skal begynne å dryppe. Men det kan jo hende at folk ikke liker den ideen... OK, nå skal jeg slutte å spekulere på bloggen min, og heller snakke om det med de involverte! xD

Merry merry Fredag! ;*

Sorry for slapp blogging den siste uka. Det viser seg at det som ifølge mattelæreren min var 17 % sjanse for at skulle skje, skjedde. Jeg kom opp i matte.

De siste tre dagene har vært monotone og forutsigbare. Jeg har regnet matte, og jeg har samlet blomster. Været er fint, og jeg koser meg med å sitte ute i hagen og regne. Det funker, og jeg må innrømme at matte ikke er så ille som jeg trodde for et halvt år siden. Det skal nevnes at jeg fikk 4 på tantamen, så jeg føler at dette går veien. Etter onsdag er jeg fri!!

Jeg har også brukt tiden siden sist på å planlegge litt mer av sommerferien min. Here it goes:
28. juni kommer jeg hjem fra Praha. Da er jeg hjemme sammen med venner og tjener inn penger til klassetur og diverse med å male fram til 10. juli. Da tar jeg nemlig båten til Trondheim, hvor jeg deltar i sommerens offisielle norske Tokio Hotel-treff (kanskje noen flere enn mamma som får assosiasjoner til Jehovas Vitner på akkurat dette punktet?). På kvelden samme dag tar jeg nattoget til Skien, hvor jeg tilbringer minimum en uke (usikkert hvor lenge jeg skal være der enda..).

Lykke til på eksamen til alle sammen!! (Inkludert meg selv.. x])

To much pressure!!!!!

Jeg har sinnsykt vondt i magen. Jeg har regnet matte i hele dag, stort sett. Jeg er skikkelig nervøs. Jeg vet jeg ikke får 4 uansett, og håper på 3+. Jeg skal ikke gjøre mer matte i dag, det gjør meg bare til et nervevrak.

Det er fint å se på bilder av Bill når man er sliten og nervøs, synes jeg.

Thihi, jeg er ganske kreativ, egentlig.

Men uansett; nå skal vi sette litt perspektiv på ting. Jeg skal ikke ha matte neste år, og dermed ville det blitt teit dersom jeg fikk 4 eller 5 i standpunkt. Så 3 er greit. Dessuten er det veldig vanskelig matte, og det er greit å få 3. Også var det en ting til... Jo, verden går ikke under selv om jeg ikke er best i matte. Og jeg har hatt tre tentamener før i vår, og det ble to femmere og en sekser. Da er det ikke en skam med en treer. Dessuten skal jeg bli forfatter.

Sommer kommer!

Jeg gleder meg til i sommer, jeg. Da skal jeg.. eeeh.. Hva skal jeg egentlig i sommer? JO, jeg skal til Praha og besøke fetteren min! Han studerer der.. Han skal bli lege..! ;o Sykt...

En annen ting jeg skal: Lese bøker! Og høre på musikk! Og filme.. et eller annet!! x] Også har Ida bursdag rett etter at jeg kommer hjem fra Praha..

Jeg vil på festival også! Meeeen.. Det er dyrt å dra på festival, og jeg har ikke sommerjobb! ><

Kanskje jeg burde få meg en sommerjobb..?

Som vanlig skal jeg også til Skien og besøke bestemor. Også skal jeg til Oslo og møte Ylva, og kanskje noen flere fra Respect. Vi får se hva det blir til! Jeg vil også til Trondheim og besøke Ida (ikke samme Ida som nevnt over..), og jeg vil at Ida skal komme hit!

Også skal Annelise, Tina og jeg selvfølgelig tilbringe en natt ute i telt i "villmarka". I år blir det Drabo, mine venner; Emanuel Storbukt!! x"D

Ellers blir det vanlige sommerting; spise is, være med på stranda, unngå å bli brun, spise grillmat, spise is, drikke brus ooog.. blogge..! ;]

(Ehm.. Bildet var litt usaklig. Men jeg liker blogginnlegg med bilder bedre enn blogginnlegg uten bilder, og tro meg; storparten av dere hadde ikke likt det noe særlig om teksten var relatert til bildet! xD .. Og ja, BTW, det er meg som har redigert igjen.. x] )

17. mai, er jeg IKKE så gla'i!

Det er snart 17. mai, og det liker jeg ikke. Jeg hater bodene med fake band-T-skjorte, jeg hater godteriet proppa full med skadelige stoffer, jeg hater korpsmusikk, jeg hater bunader, og jeg hater det norske flagget.

OK. Nå overdrev jeg litt.. Det er sant at jeg ikke liker 17. mai noe særlig, og det er sant at jeg får angst av korpsmusikk, men jeg liker bodene ganske godt (de har fine smykker der), godteriet kan man tåle én gang i året, og jeg vil ikke såre vennene mine med å si at bunader er stygge, for de er jo egentlig ikke det! Men er det er ting jeg virkelig misliker, så er det nasjonalisme (og kapitalisme, men det er en annen historie..). GREIT, vi bor i Norge, og GREIT, vi er et selvstendig land, men tenk på alle andre land, tenk på naturen, tenk på fellesskapet (i verden) og tenk på at det FAKTISK var mange tilfeldigheter som sørget for at vi lever sånn som vi lever i dag. Olja - den forurenser, og vi gjorde ikke en dritt for å få den, bare VAR der, ikke sant?? Hadde det ikke vært for den, hadde vi ikke hatt det så bra som vi har det..

Ja, jeg vet det var grunnloven som ble underskrevet og sånn, og at det etr derfor vi feirer 17. mai.. At vi var i union, og at vi ikke var i union lenger, men vi var jo det, da.. Helt fram til 1905, faktisk. Folk er opptatt av å bevare kultur og sånn, men.. Jeg synes 17. mai er så høyt på strå, liksom. Man stenger jo ute hele verden, og bryr seg bare om landet man bor i. Jada, det er bare en dag, men det er mye mer enn nok for meg..

Jeg foreslår at vi avskaffer 17. mai, og innfører en slags VÅRFEST, hvor alle er velkommen til å delta, uansett nasjonalitet, og hvor flagging er FORBUDT!

Noen som er *litt* enige??

En perfekt helg!

Det skal ikke mye til. Oppskrifta lyder som følger:

- 1 dl mimring (gåtur rundt Sylte i Fræna, hvor jeg levde mine åtte første år)

- Fire kopper ridetur (venninna til tanta mi har en nydelig fjording/kaldblodshoppe ved navn Silje stående på Istad, og jeg og tante hadde en fantastisk fin tur gjennom skogen. Hoppla!)

- To liter Tokio Hotel (det sier seg selv..)

- Fem spiseskjeer god bok (Fire jenter og en jeans av Ann Brashares for anledningen)

Og sist, men på ingen måte minst:

- En goood porsjon fest og moro med gode venner (innflyttingsfest hos Remon, min kjære venn Tinas kjæreste. Cathrine tok av utover kvelden, men det var likevel gøy! For opplysningens skyld fungerer alkohol som sovemedisin for meg.. x] )

Så nå er jeg et lykkelig menneske! ^^

De siste par dagene har jeg også begynt å ordne ting i Paint (ÅÅÅÅH, mest N00BE greia der, da!! -jada, Tina.. xD ), og det går sånn ca bra..? Kan jo legge ut noe av det jeg har mekka (dere ser jo headeren da, men..), så får dere bedømme selv! xD ^^

Ikke rare greiene, men men.. Jeg har ikke så mange talenter, liksom! x]

My Chemical .. oppgivning.

Jeg blogger i kjemitimen. Anniken sitter her og løser oppgaver, hun. Har kommet til 9.9.2, altså.. Veldig langt foran meg. Jeg orker ikke mer kjemi i år, jeg. Nok med matte. Som jeg snart skal ha tentamen i.. -.-" Satser på at det ikke blit noen muntligeksamen i kjemi på meg i år, hvis ikke så sliter jeg.

I går var jeg på Drabo, er ikke det usaklig? Egentlig ikke, det er fint der. Jeg sprang mesteparten av veien, for det er litt kjedelig å vandre i skogen helt alene. Var fram og tilbake på rundt 20 min, ikke verst, eller? x] Jeg elsker skogen og naturen generelt, men i går kveld, sånn rundt 7-8-tida, fikk jeg et GIGANTISK allergiangrep. Muligens kan det skyldes at jeg startet på pillene litt sent i år.. Mamma maste i minst to måneder før jeg endelig gravde dem fram fra innert i skapet. Det er uansett fælt å bli angrepet av gressallergi, føltes ut som jeg hadde feber, og jeg nøs i ett sett. Ikke koselig..

Ellers driver jeg og skriver på en novelle/historie/vet-da-faen om Bill (sjokk). Det er morsomt å skrive om Bill, men jeg sitter litt fast nå. Solbriller, uvenner og familietur i Tyskland - where to go now? ö Men ja..

Bare 20 min igjen av timen, kanskje jeg skal prøve å skrive litt mer på den historien?

...

OK. Jeg skulle til å skrive et langt innlegg om noe som hendte i fjor. Men jeg tør ikke. Tør ikke å pirke i det såret mer. Bare en liten ting skal være klar for alle dere som kjenner meg: I have moved on.

Animalphan..?

Hvorfor heter bloggen min det?

For dere som har lurt på det, så skal dere nå få det etterlengtede svaret. Helt siden høsten 2005(turen til Eikesdalen i starten av september for å være eksakt), har jeg vært veldig fan av Animal Alpha. SELV OM fenomener som My Chemical Romance og Tokio Hotel til en viss - OK, ganske stooor grad har greid å glatte over denne fanatismen, så er jeg fortsatt en fan! Jeg så dem live på Raumarock i 2006, og for noen måneder siden fikk jeg autografen deres i posten fra snille Trine, som for tiden er musikkanmelder for Lydverket. Jeg har desverre ikke fått møte dem ansikt til ansikt enda (var et lite utrop unna på Raumarock under lydskjekken, men neidaaa..), men jeg skal en gang i fremtiden!

De slapp sin nye plate You Pay For The Whole Seat, But You'll Only Need The Edge, 28. januar i år, og den er bra, folkens! Favoritten fra denne er Breed Again, og all time fav er My Droogies fra debutalbumet Pheromones.

*våger seg inn på sin gamle Piczo-side for å fiske fram bildene hun tok på Raumarock*

Agnete rocker løs som alltid! ^^Mesterverket.. x]

Jessda..

Jeg kommer nå til å poste et nytt innlegg om noe annet, men ikke glem å kommentere her fordi! ;]

Sinnsykt forelsket

"Jenter er virkelig spik spenna gærne," sa han.
Jeg lo.
"Ja, det kan hende. Det høres sprøtt ut nå. Men jeg visste ikke at ... at det skulle bli sånn som dette."
Adam stanset.
"Hva mener du med sånn som dette?"
"Det vet du jo," sa jeg. "Jeg vet at du vet det."
"Jeg vil høre det."
Jeg så på det store kastanjetreet som sto nærmest. Klatret med blikket oppover stammen, opp blant greinene og løvtaket som begynte å bli glissent. Jeg tenkte at jeg ikke burde gjøre dette. Tenkte at jeg burde si ha det og gå hjem så fort jeg kunne. Men det var jo bare det at jeg ikke kunne. Ikke i det hele tatt. Jeg rettet blikket mot Adam og pustet dypt inn.
"Jeg er forelsket i deg," sa jeg. "Helt forferdelig, sinnsykt mye."
Adam smilte fort. Så til siden. Så ned i bakken. Så på meg.
"Har du noen gang blitt så glad at du bare har lyst til å skrike og hoppe rundt?" spurte han så.
"Ja. Da du sa at du ville være med å finne Marie. Jeg for ut i byen og hylte, skremte gamle damer og drev på."
Adam lo. Så ble han alvorlig igjen. Plutselig. Som når noen slukker lyset.
"Jeg elsker deg så jeg kan dø," sa han. "Jeg tenker ikke på noe annet enn deg. Jeg tror jeg blir sprø snart."
Hjertet sendte av gårde en flom av varmt blod gjennom meg, og jeg klarte nesten ikke å stå oppreist, og jeg vet ikke riktig hvem som strakte seg etter hvem, men øyeblikket etter var jeg helt inntil ham og klamret meg til ham som om jeg ville drukne hvis han ikke var der, og han holdt hardt rundt meg, fant munnen min og vi kysset, lette i hverandre etter mer og enda mer, og hver eneste fiber i kroppen ville ha ham, brant, lengtet, sang og jamret etter ham, hendene rundt nakken hans, ikke før nå skjønte jeg hvor mye øynene mine hadde stirret på den nakken, først nå da fingrene kunne kjenne og stryke og lete seg opp til håret og ned igjen over skuldrene, jeg ville nærmere, trykket meg hardere inntil ham, underlivet mitt mot hans, lår mot lår, fomlet med hendene under jakka og genseren og fant varm, naken hud som sendte ild gjennom meg og blandet seg med smaken og duften hans til en hamrende, ukontrollerbar lengsel. Pusten hans var varm mot halsen min og håret, og jeg kjente leppene hans mot øret mitt da han plutselig holdt meg fast, holdt meg stille i varmen og lysten, og jeg kjente hvordan det dunket i meg og hvor tung kroppen hans var mot min, nær, nær.
"Vent," hvisket han. "Vent litt. Ta det rolig mens jeg trykker deg ned i gresset og gjør deg til et punkt i den pusleboka!"
Jeg fniste gispende mot skulderen hans. At det kunne være sånn. Kjennes sånn. At han fantes. Jeg måtte si det, selv om tunga knapt ville adlyde.
"Tenk at du fins ...!"
Jeg kjente smilet mot kinnet mitt.
"Det er du som fins."
"Fins ikke du?"
Han nølte.
"Jo," hvisket han så. "Jeg fins mer enn jeg noen gang har gjort i mitt liv, tror jeg. Jeg vil være sammen med deg. Hele tiden. Døgnet rundt i evighetens evighet."

Katarina Von Bredow

Test 483; still no one out there for me

Sorry folkens, men jeg er veldig lite flink til å finne noe fint å blogge om. Nå skal jeg prøve å ta bilde av noe til dere, så kan dere kommentere det i stedet.

Faen.

Telefonen min slo seg av. Bildene får komme en annen gang.

Tar noen bilder fra PC'en min, jeg...

Sånn.

Også lurer jeg på: Hva pleier du å gjøre når du er hjemme alene?

Lykke er ...

...en drøm som går i oppfyllelse....kaffe latte.
...en god bok. ...en god plate i spilleren....røkelse.

...stearinlys.

...koselige filmer.

...jordbær.

...en ønskedrøm som man aldri helt kan gi slipp på.