Ja, jeg skal bli forfatter.

Er det ikke typisk at jeg blir kreativ akkurat når jeg ikke har tid til å være det?

Jeg skulle gjerne ha skrevet en bok nå. Eller i hvert fall fått tid til å tenke ut en bok. Jeg vet sånn halvveis hva den skal handle om. Det skal være fra mitt eget liv, obviously, og da gjerne fra slutten av tiende klasse til sånn ca i fjor eller nå. Eller noe. Det skal ikke være en biografi, men en roman. Omtrent som Tore Renberg skriver. Han blir nok min største inpirasjonskilde som forfatter. Jeg kommer til å bruke musikk like mye som han gjør, og jeg kommer til å skrive om vonde ting. Jeg gleder meg. Og gruer meg veldig. For ingenting gjør så vondt som å rippe opp i gamle sår. Jeg tror nok jeg kommer til å gråte over tastaturet med enn én gang. Men det kommer til å være verdt det.

Om denne boka blir skrevet i sommer eller om fem år vet jeg like mye om som du. Men den skal nok komme. Forutsatt at jeg lever, da.