O, lykke.

Nevnte jeg at jeg var blakk? Vel, jeg bestemte meg likevel for å ta en tur til byen etter skolen på mandag, av mangel på lesestoff. Biblioteket er jo gratis, yay! Haken var at jeg skyldte dem 30 kr, for det er desverre ikke gratis dersom du glemmer å levere i tide.. De pengene hadde jeg ikke, men jeg hadde 500 kr på konto, overført fra sparekontoen min. Så planen var å gå innom Narvesen for å kjøpe en kaffe (som jeg nå innser at jeg hadde fått gratis, siden kaffekortet mitt har fire stempler..), og samtidig ta ut en hundrelapp, bare for å ha liggende. Men den gang ei.. Jeg var dum nok til å se på bladhylla på veien til kaffemaskina, og der fant jeg... En Tokio Hotel spesialutgave av Oops, på tysk, og det nyeste Popcorn-bladet med dobbel TH-plakat, også på tysk (og nei, jeg kan ikke tysk..). Men det ble 90 kr, det. Jeg begynner å bli som Tina..

(Tina er BTW i Nederland, håper hun koser seg! Nå må jeg stå på busstoppet alene, og se dum og forelsket ut. Tips til hvordan man går fra dum og forelsket til forelsket kjæreste? Let me know..)

Men så til poenget med dette innlegget! Oops inneholdt nemlig .......(kunstpause)...... en plakat av Bill i HELFIGUR. Det tok over to timer å klippe ham ut og sette ham sammen. Etter mye streving fant jeg det eneste stedet på veggen min med plass til ham i sin høyde og bredde: Enden av senga mi (dratt vekk på bildene). Det var en smule freaky den første dagen, men nå er det bare utrolig koselig. Hvordan klarte jeg meg uten ham inntil mandag??

(Dette er vel en av de få bildene som er lagt ut av meg selv her på bloggen. Det skal bli lenge til neste gang...)

Siden mamma tok bilde av meg og Bill (kanskje ikke det hun hadde sett for seg som svigersønn?), lovte jeg å legg ut bilde av vismannen hennes. Hun laget han på skolen i leire, og er veldig stolt.. Hmmm, ja.

Han har myrra til Jesus, BTW.