Om meg: Huden min

Overskriften høres kanskje feil ut, så for å ha det på det rene: Nei, jeg har ikke tenkt å skrive et innlegg om hver det av kroppen min.

Men det har seg nemlig sånn at huden min er et kapittel for seg. Fremmede folk, som kunder på jobb, kan finne på å spørre om hvorfor jeg er så tørr og rød i ansiktet. Så påfallende er det at huden min ikke er (eller forhåpentligvis var) som den skal være.

Historien går slik:
Helt siden jeg var liten, har jeg slitt med noe som så pent kalles atopisk eksem. Det er en allergibetinget eksem som dukker opp på forskjellige deler av kroppen, og da spesielt i armhulene, på innsiden av knærne og i ansiktet. De fleste vokser det av seg i puberteten - det gjorde ikke jeg.

Men helt fram til i fjor på denne tiden greide jeg å holde det hele noenlunde i sjakk med kremer og antihistaminer (allergimedisiner). Så møtte jeg Jan, og ting kom litt ut av kontroll. Han brukte parfyme, og jeg kom ikke på å si fra at jeg ikke tålte det, og brukte i tillegg parfyme selv, fordi den luktet så godt, og jeg hadde kjøpt den spesielt for Jan. Etterhvert sa jeg naturligvis fra - jeg så jo ut som en rødsprengt.. et eller annet. Veldig tørr i ansiktet og ellers på kroppen, i hvert fall. Så da ble det litt bedre, da ingen av oss brukte parfyme og parfymerte kremer og deodoranter. Såper og shampoo er greit, for det skylles av med en gang. Men greier som skal rett på huden og bli der - det går ikke.

Jeg er ganske så hyperallergisk mot parfyme.. Det holder ikke at det står "sensitive" eller "for tørr/irritert hud" eller "mildt parfymert" på flaska med hudkrem, det må være spesiell og rådyr krem fra apoteket, som ikke lukter noen ting, og ikke inneholder noe parfyme eller alkohol. Vaskemiddel også - den eneste jeg tåler en Neutral. Så når jeg overnatter hos andre som ikke bruker dette når de vasker sengetøy, er vi på'an igjen. Det ble jo en del overnatting på både Hjelset og Nordlandet de første månedene jeg og Jan var sammen, og det gikk ikke bra. Bare det at Jan brukte parfymert vaskemiddel på klærne sine, gjorde utslag på huden min. I russetida var det ille. Hele sommerferien var det ganske ille. Det var ille i perioder hele høsten og vinteren.

Så fikk jeg endelig komme til hudspesialist, og ble tilbudt lysbehandling. Nå, etter omtrent seks uker med stadig økende dose sterkt lys på hele kroppen tre ganger i uka, ser det mye bedre ut. Kroppen er helt fin, ansiktet er kraftig forbedret. Jeg har til og med fått en fin brunfarge!

Jeg håper jeg skal bli kvitt problemet for en stund nå. Tanta til en kollega ble visst bra i fem år etter å ha tatt denne behandlingen, så jeg har store forhåpninger!