mandag 25. august 2008

Navnløs fan fic, del 3 (+fjellturprat)

Okei. Jeg skal på fjelltur i morgen, tre dager på Vangshaugen i Sunndal. Biologigreier. Kan ikke påstå at jeg er overivrig etter å tilbringe to netter, kvelder og morgener med fullt av folk jeg ikke kjenner, men jeg pleier å overleve.

Tenker jeg slenger på del tre av min fan fic, siden jeg ikke får blogget igjen før onsdag anyways. Jeg er midtveis i del 7 nå, og det begynner å nerme seg litt drama. Så vi får se. Ikke bli skuffet dersom det plutselig er bråstopp, skal nok få sparket det igang igjen.



Bill betalte for chipsen og colaen og tuslet ut i turnébussen igjen. Tom satt og halvsov foran et TV-spill.
”Dette går til helvete”, sa Bill, halvveis til Tom og halvveis til seg selv. Han visste ikke riktig hva han mente med det, men det virket som om Tom forstod.
”Ro deg ned, bror, det er bare et spill”, mumlet han, mens han glippet med øynene og gled lenger ned i lenestolen.
”Bare et spill…”, gjentok Bill som et ekko, og gikk resolutt forbi Tom og inn til senga si i enden av bussen. Han hadde med vilje unngått å foreslå for Tom at han skulle gå inn og legge seg han også – han ville være alene nå. Han begynte å studere boka han hadde fått av jenta på bensinstasjonen. ”Mannen som elsket Yngve”. Han leste bakpå:
”Mannen som elsket Yngve handler om Jarle Klepp. I januar 1990 går han i andre gym på Kongsgård skole i Stavanger. På brystet har han en button hvor det står "Ikke mobb kameraten min", og noen ganger har han et Palestina-skjerf rundt halsen. Han er mot EF og for miljøvern. Han hater listemusikk, kommersialisme og kapitalisme og syns godt over 80 prosent av sine jevnaldrende er å regne som konservative og uvitende tullinger. Rundt ham er det gamle Europa i ferd med å forandre seg til det ugjenkjennelige, men selv er han mer opptatt av det som ligger foran ham - framtida - enn av fortida. Dessuten er han oppslukt av kjæresten sin, Katrine, han beundrer den radikale kompisen Helge og han spiller i Mathias Rust Band. Han har et varmt og nært forhold til moren sin, som nettopp har skilt seg fra en alkoholisert og skremmende far, og han er forelsket i Yngve.”
Stavanger… Hvor på kloden var det? Mot EF, hater listemusikk, kommersialisme og kapitalisme… Forelsket i Yngve? Var dette et hint til ham, Bill?! Han var lei av at folk hintet til at han var homo. Så innmari, forbaska lei.
Skulle han lese boka? Han hadde egentlig ikke tid. Eller, egentlig hadde han all verdens med tid. All bussingen rundt om i Europa, all ventningen før konsertene… Han lurte på hvordan Tom, Gustav og Georg ville reagere dersom han satt med nesa i en bok ti minutter før de skulle på scenen. Han måtte nesten le da han forestilte seg ansiktene deres. Tenk å skulle lese på green room, da, gitt!
Men han begynte likevel å lese, der og da, i senga si i turnébussen, kl halv to en natt før Tokio Hotel skulle opptre enda en gang. Han leste til klokka ble tre, da sovnet han. Tom kom ikke inn, han hadde nok sovnet ordentlig i stolen ute i den lille salongen, med TV-spillkontrollen på fanget.

Ingen kommentarer: