Vane eller tradisjon?

Igjen sitter jeg og blogger i norsktimen. Er ikke det nesten blitt en tradisjon nå? Akkurat som pannekakedagen til Annelise?

For vi har nemlig ressonert oss frem til at tradisjoner er noe man skaper helt selv. Vi gidder ikke å følge mange tiår gamle tradisjoner som 17. mai (jeg liker ikke 17. mai..), ribbe på julaften (jeg spiser ikke ribbe..) og ski på fjellet i påska (jeg går ikke på ski..). Vi lager egne tradisjoner, og det er fint!! Men... Hva er forskjellen på en vane og en tradisjon? Hvor går grensa mellom de to fenomenene, egentlig? Å pynte juletre vil vel de fleste si er en tradisjon, og det å drikke kaffe om morgenen kan vel nesten alle være enig i at er en vane. Men hva med pannekakedagen, som Annelise kaller en tradisjon, er den egentlig en vane? Den forekommer én gang i uka, er det sjeldent nok til å være en tradisjon, eller ofte nok til å være en vane? Har grensa egentlig noe å gjøre med "hvor ofte", eller er det noe annet? "Hvor vanlig", kanskje? Nei, det tror jeg ikke, for man kan jo ha en tradisjon helt alene også. En ting jeg i hvert fall ikke vil si, er at "vane" og "tradisjon" er synonymer, for det er de ikke! Kanskje en tradisjon er noe man tenker over og helst ikke vil bryte, mens vane er noe man bare gjør, uten egentlig å ha bestemt det?

Jeg har i hvert fall en vane med å se på That '70s Show hver dag, men i går følte jeg ikke for det, faktisk. Rart..

I dag er det forresten bare 48 dager igjen!! ^^