!!!Jeg elsker casino!!!

Flere bloggere, blant annet Heidi Alexandra og Lars Tangen, skrev for omtrent en måned siden innlegg (her og her) hvor de fortalte om en Flax-konkurranse for bloggere hvor alle vinner fem flakslodd og den beste vinner en iPad. Du skulle bare sende en mail og skrive adressen din og bloggadressen din, så skulle du etter hvert få en mail om hva du skulle blogge om. Nederst stod det at konkurransen var sponset av norskcasinoportal.com. Som journaliststudent (og et menneske med IQ på over 60) luktet jeg lunta allerede, men glad som jeg er i flakslodd, kunne det vel ikke skade å i det minste høre hva det handlet om?

Jeg sendte inn en mail med min nye bloggadresse, men fikk beskjed om at den var for ny. De spurte om jeg hadde en eldre blogg, og de fikk adressen til denne bloggen. Det var greit. Dette var for godt og vel tre uker siden. Så får jeg mailen om hva jeg skal blogge om i dag, og det var ganske morsom lesning må jeg si. Her er den i sin helhet:

"Hei!

Takk for at du melder deg på konkurransen!

For å bli med i konkurransen, må du skrive et innlegg for oss med noen lenker. Det beste innlegget vinner en iPad, og absolutt ALLE får flakslodd! Her er det viktig at du har riktig ankertekst. En ankertekst er ordet som linken ligger i. Altså at det ikke står http://www.vg.no, men at det står VG - med linken i seg.

Skriv en mail med en gang innlegget er skrevet, slik at vi så fort som mulig kan sende deg flaksloddene. Dette kan ta litt tid siden det er med mange bloggere, men vi skal nok klare å poste det innen to uker.

PS: Det er viktig at du ikke skriver om konkurransen. Dette skal se ut som et helt vanlig innlegg. Jeg forstår at mange ikke har så mye peiling på casino, men prøv å dikte noe opp :) Trenger du hjelp må du bare spørre.

Her kommer linkene. Du skal velge to eller tre linker fra denne listen:

(**En laaang liste med linker som dere ikke trenger**)

I tillegg vil jeg at du skal linke til en artikkel til VG, Dagbladet, Wikipedia eller andre store sider som ikke nødvendigvis er våre konkurrenter.

Du må bare spørre hvis det er noe du lurer på. Jeg kan hjelpe til med å forklare hvordan man lager ankertekst osv. Men det er også lov til å "tukle" med dette selv. Det er uansett ikke flaut å spørre etter hjelp!

Send mail med en gang innlegget er ute :)

Lykke til!"

Nei, jeg har faktisk ikke det minste peiling på casino. Jeg irriterer meg faktisk veldig over de utallige casinoreklamene som dukker opp overalt for tiden. Men på Spotify og The Voice så er det i minste og ærlige og rederlige reklamer. "Hei, vi er et casinonettsted som ønsker deg som kunde, du får 100 kr gratis når du melder deg inn, men kommer likevel til å tape ti ganger så mye den første uka. Men for oss er det bare bra om du blir spilleavhengig, så kom igjen!!"

Men denne "konkurransen" tar det opp (eller skal jeg si ned?) til et helt nytt nivå. Jeg har mange ganger sett sponsede innlegg på store blogger, noen merket, andre ikke. De fleste bloggere som blir sponset er ærlig med det, og det synes jeg er fair. Alle vet at Lars Tangen har sponsorer i fleng, de fleste av dem kosmetikk- og hudpleie. Han har aldri lagt skjul på det. I mailen er det avsnittet "PS: Det er viktig at du ikke skriver om konkurransen. Dette skal se ut som et helt vanlig innlegg. Jeg forstår at mange ikke har så mye peiling på casino, men prøv å dikte noe opp :) Trenger du hjelp må du bare spørre." som vekker mest motforestillinger hos meg. Når Lars Tangen får sminkeprodukter i posten, får han beskjed om å si sin mening om dem på bloggen. Har får muligheten til å teste dem, og til gjengeld sier han hva han mener om dem til et stort publikum. Det er jo spekulativt nok, med tanke på at han kanskje føler seg pliktig til å snakke fint om dem siden han har fått produktene gratis, men han har i det minste et valg. I denne konkurransen får du bare beskjed om å skrive noe om casino, bare noe som helst, og legge ved noen linker. Linkene er veldig viktige. Også er det viktig at du ikke skriver at det er snakk om en konkurranse, for da svekkes troverdigheten. Lyv, og du skal bli belønnet!

I journalistikken har det et spesielt navn når aviser skriver godt om et produkt eller en tjeneste mot betaling eller annen godtgjørelse, nemlig tekstreklame. Det er helt legitimt å skrive fint om ting i norsk presse, så lenge det er journalistik motivert. Hvis jeg hadde vært en ivrig fan av casino, hadde jeg ikke hatt noe imot å skrive et fint innlegg om det. Men jeg er ikke det, og jeg vil ikke at folk skal få inntrykk av det heller. Integriteten min er ikke verdt en iPad, og i hvert fall ikke fem skrapelodd. Men desverre er jeg en av svært få norske bloggere som har kunnskaper om Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Til informasjon er dette pressenorges egne etiske retningslinjer som blir håndhevet av Pressens Faglige Utvalg. Du får ingen straff ved brudd på disse reglene, utover det at du må trykke en beklagelse med PFUs logo (og for mange journalister er det flaut å bli felt av sine egne).

Jeg er fullt klar over at blogging og journalistikk ikke er det samme. Jeg skrev faktisk en oppgave til eksamen om hvorfor bloggere ikke er journalister. Men jeg synes det ikke hadde skadet å hatt etiske retningslinjer også for bloggere. Men hva kan du egentlig forvente fra 16-åringer som knapt kan skrive korrekt norsk, og som bare skriver om dietter, trening og solarium. Det er klart de kan skrive et tulleinnlegg om casino for å vinne en iPad.

Hvis du har en blogg, så kan du jo spre budskapet om konkurransen. Kanskje innlegg som dette kan utkonkurrere innleggene som kvalifiserer til flaxlodd. Det er jo god reklame for norskcasinoportal.com!

Ny blogg

Jeg tester ut WordPress, og blogger fra nå av HER. Vel møtt!

ØNSKELISTE

Dette ønsker vi oss til jul og til bursdagen min 11. desember!

Jan ønsker seg:

Gensere (tynne, ikke hettegenser) - str M

Bukser - str 32/36

Skjorter - str S

Filmer

Bøker

CD-er

Veronika ønsker seg:

Denne beltespenna

Skjønnheten og Udyret på DVD

Maskara herfra

Twilight: Eclipse på DVD

Denne epilatoren

Ønsker oss sammen:

Mixmaster

Teppe - Supershaggy 160x230 sølv

Støvsuger

Billetter til Hovefestivalen

Sengetøy

Puter (ikke dun)

Brødrister

CD-spiller/stereoanlegg (helst med plass til flere CD-er)

Mummitrollkopper

Nok er nok!

Nå har det skjedd igjen, for tredje år på rad. Aktivister fra Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet har avdekket grusomme scener fra 39 norske pelsfarmer. De har tatt seg "ulovlig" inn i farmene og dokumentert med bilder og video.

Denne filmen viser bilder fra farmene, samt intervjuer med flere fagpersoner.

I Aktuelt på NRK 1. november (link til NRK nett-TV) var landbruksminister Lars Peder Brekk i debatt med blant andre en veterinær for norsk pelsdyrlag og en aktivist fra Dyrebeskyttelsen. Jeg kjenner jeg blir sintere og sintere og mer og mer frustrert etter hvert som debatten går sin gang. Landbruksministeren er så evneveik og ufølsom, det eneste han bryr seg om når det gjelder pelsdyrnæringen er at det er en "viktig" distriktsnæring, og at den derfor må bevares. Veterinæren som er til stede motsier at dette gjelder samtlige norske pelsfarmer, selv om det er dokumentert skadede og syke dyr på 39 av 39 farmer som ble besøkt. Noen lignende undersøkelse har ikke vært foretatt av noen andre - Mattilsynet sier nemlig fra på forhånd når de en sjelden gang skal inspisere farmene. Dermed har farmerne tid til å ordne opp og gjøre det "respektabelt" (noe det naturligvis ikke er, uansett hvor mye de vasker og gjemmer bort skadede dyr!).

Det som nå er dokumentert er med andre ord, og på et helt saklig grunnlag, det mest riktige å se på når en skal bedømme om norske pelsfarmer har livets rett. Brekk strekker seg akkurat langt nok til å vurdere å trekke tilbake statsstøtten til næringen, som er på hele 50 mill i året. Dette bør være et absolutt minimumskrav! Regelverket bør endres, og norske pelsfarmer bør bli forbudt! En slik næring er verken viktig eller riktig, og som jeg sa til TKTV når de intervjuet meg under fakkeltoget mot pels i Kristiansund i fjor, så kan de som har dette som levebrød finne seg en annen jobb, som ikke involverer tortur og vanskjødsel av uskyldige dyr! Jeg kjenner at dette virkelig er en viktig sak for meg, og jeg gir meg ikke før vi har fått et forbud. Alle dere om synes pels er greit - skam dere! Pels er aldri greit, ikke fra noen dyr, og ikke i noen som helst form.

Vær så snill, møt opp på NOAHs Fakkeltog mot pels (link til Facebook-side) og vis din motstand mot denne grusomme næringen!

Bilder tatt fra NRK (link til artikkel).

Høsten er her, og med den følger fårikål!

Da er det rukket og blitt oktober, og jeg er offisielt student. Akkurat i dag føler jeg meg dårlig, og ligger derfor i senga. Og skulle egentlig ikke ha blogget, for jeg er så dårlig til det nå. Men gjør det likevel.

Disse ukene på Høgskulen i Volda har vært kjempefine. Mye å gjøre og mange å bli kjent med. Og når jeg drar hjem til mamma, er det mange å ta opp igjen kontakten med. Det er sånn jeg vil ha det.

Tiden går for det meste til skriving, lesing, studioarbeid og forelesinger. Jeg er på radiogruppe 1, og vi ble ferdig med radiokurset i går, da hadde vi siste sending i Husradioen, som er en intern radio. Vi hadde seks sendinger på ti minutter, og byttet på rollene som reporter, nyhetsreporter, programleder og tekniker. Vi gjorde det veldig bra, og hadde ifølge læreren grunn til å være stolt av oss selv.

Ellers er jeg med i både studentradioen og studentavisa Peikestokken. På Studentradioen er jeg på lufta sammen med Gunhild hver mandag kl 20 - 20.30. Programmet vårt heter Parentes, og handler om mye rart. De to neste ukene kan dere vente dere full rapport fra turen vår til Trondheim forrige helg. Sjekk oss ut på www.voldastudentradio.no!

For tiden skriver jeg på et intervju med Karpe Diem jeg gjorde for Peikestokken. Det blir et morsomt og annerledes intervju. Jeg skal holde dere oppdatert!

Og med dette bildet av Jan og meg fra Trondheim, sier jeg over og ut for denne gang. Blir glad for kommentarer, forresten!

*

Jeg synes hun nesten er verdens peneste.

Jeg synes hun skriver så fint om kjærlighet og romantikk.

Jeg synes hun har en så fin personlighet, og jeg henter mye inspirasjon fra henne.

Jeg mener vi har opplevd noe av det samme i fortiden, og jeg kjenner meg igjen i innleggene hun skriver om det.  

Jeg synes hun burde skrive bok, for hun skriver så fint om livet sitt, både på godt og vondt. 

Jeg ler meg halvt i hjel av hvert eneste innlegg hun skriver.

Jeg synes, som alle andre, at det er kjempetrist at de la opp.

Jeg leser bloggen hennes selv om jeg synes hun skal slutte å dra med seg dyrene rundt om i hele landet.

Jeg liker bloggen hennes selv om jeg ikke er interessert i verken mote eller opera.

Jeg synes han er hyggelig, men ikke like hyggelig som jeg hadde trodd.

Jeg synes han skriver bra, og at han ikke fortjener all hetsen.

Jeg leser ikke bloggen hans, men han la meg til som venn på FB etter Hove.

I det siste...

...har vi vært på Hove. Her ser dere vår ansvarsfulle og fullt pålitelige sjåfør:

Heldigvis var dette første kvelden. Hun skjærpet seg utover uka, altså.

(Og ja, alle tror at jeg er skikkelig feilfri når det gjelder rettskriving.. Men det er jeg ikke. Jeg har problemer med sj-, skj- og kj-. Jeg vet egentlig ikke om skjærpe skrives sånn. Det gjør sikkert ikke det..)

Så møtte vi Toro, han delte telt med Kamilla og Camilla. Men så fant vi ut at han egentlig var ganske, ja...

(Neida, han var ganske grei. Han passet godt inn i campen vår, for å si det sånn. Skjønner ikke hvorfor ingen kom på å kalle den homocampen, eller gaycampen. Men det er vel ikke politisk korrekt, eller noe..)

Campen vår het derimot Camp Nils. Den gikk fra å hete We Hate Bloggers til Camp Nils første kvelden. Dette fordi Nils fant ut at det var jævlig morsomt å spørre folk om de hadde sett Nils, og få dem til å rope på ham. Så sto Nils der omringet av en haug randomser og ropte på seg selv. Lol?

Trass i at det var lol og pointless, spredte det seg som ild i tørt gress - bokstavelig talt! (Det var jo så tørt der, vet du, og så mye gress, herre, jeg måtte ta allergitablett to ganger i døgnet, men men, life's life..) Allerede første festivaldagen (tirsdag) hørte jeg folk gå rundt og rope etter Nils etter konserter og diverse. Siste dagen fant også Tina en fyr som hadde et "Det er jeg som er Nils"-skilt på magen. Da ble Nils litt fornærmet. Han ble også fornærmet da han angivelig skal ha vært innestengt i et telt på Camp Sør hele festivaluka, ifølge shoutboksen i Hoveposten. OK, seriøst, nok snakk om Nils.

Her er Nils iført en parykk som noen (jeg tipper Toro) stjal fra hippiebussen utenfor bunkeren ved teltscena, og englevingene som jeg kjøpte på Upstairs i Arendal sentrum. Han har dette som profilbilde på Facebook nå. Go Nils!

Apropo Toro og stjeling.. På slutten av uka hadde vi et lite søtt campingbord, en blomst i potte og en tre meter høy falsk bambus i campen vår. Toro ærskjente straffeskyld, men kunne ikke komme med en forklaring på hvordan han hadde fått alt dette inn på campen fra festivalområdet. Seriøst, bloggere kan ikke drikke. I hvert fall ikke kjente bloggere. Jeg tror det er litt av grunnen til at de er kjente...

...

Også har jeg kommet inn i Volda, da. På journalistikk. Så da må jeg få orden på skj-lydene. Også må jeg finne leilighet.

Hadebra..?

Great news!

I forgårs var det min beste venninne Tina sin bursdag! GRATULERER MED OVERSTÅTT, TINA! På selve dagen dro jeg rett til Tina (hennes fars residens)  etter jobb, og vi grillet og koste oss med vin og kake. Det var Tina, Ole, Jan, jeg, Ther, Karianne og Alexander. Det jeg hadde gledet meg mest til, var å gi Tina gaven fra meg, og hun ble veldig glad for den! Det var en kurv med masse kjøkkenting, blant annet kopper, bestikk, kjøkkenhåndkle, grytkluter og bordbrikker. Alt var fra Bohus og i en deilig lavendelfarge! 

Noe som var skikkelig overraskende og SKIKKELIG SUPERFANTASTISK var at Tina plutselig tok en helomvending, og avbestilte sydenturen som kræsje med Hove og bestilte seg Hovebilletter i stedet!! Jeg er så lykkelig, dette kommer til å bli den beste festivalen evvvverrr! Det er fortsatt ikke helt klart om vi skal kjøre bilen min nedover (siden Tina er den eneste av oss som kan kjøre den, og Arendal ligger veldig langt herfra), eller om vi skal ta tog/buss. Det som imidlertid er helt sikkert, er at hun skal bli med, og at vi skal ha det dritaaaartiiii!!! :DDD

25. mai 2010

Jeg prøver å skrive temabaserte innlegg, men det virker som om de fleste som leser bloggen min er venner/bekjente av meg, som egentlig bare lurer på hva jeg driver med, siden de ser meg svært sjelden. Så OK, nå skal dere få høre hva jeg driver med.

I dag er jeg på jobb på Fylkeshuset i Møre i Romsdal som er lokalisert i Molde by. Dette innebærer at jeg må stå opp kl 05.30, og ta TimEkspressen fra Kr.sund kl 06.00. Da er man trøtt. Men jeg skal ikke si at jeg ikke er vant til det - sommeren 2008 og 2009 tilbragte jeg med dagpendling hit. 08 satt jeg på sentralbordet - slik som i dag, og 09 var jeg renholder. Grunnen til at jeg har denne jobben, er at jeg har en (eller egentlig to, faktisk) tante som jobber her, nemlig tante Britt. Hun er renholder her, og tante Laila jobber på utdanningsavdelinga, med inntak. Hun hadde kontroll over karakterene mine fra VGS, for å si det sånn.. Uansett, jeg sitter på sentralbordet, noe jeg er ganske så fornøyd med. Arbeidstiden er 8.00 - 15.30, og lønna er ikke så dårlig. Arbeidet går ut på å svare på telefoner som kommer inn til Fylkeshuset, og sette dem over til riktig avdeling/person. Som regel går det greit, men noen ganger er folk litt krevende, sure eller rett og slett dumme. Men sånn slipper man jo ikke unna uansett hvor man jobber. Og innimellom telefonene kan jeg gjøre som jeg vil, derfor denne bloggingen. Det er mulig jeg skal være litt renholder i sommer også, det er ganske greit det og. 

Så alt går greit med meg. Det er eneste det å stå opp tidlig som er ganske fælt. Og det at Jan plutselig ikke har jobb lenger. Ica la jo ned nå i midten av mai, perfekt med tanke på at vi flytter om knappe tre måneder. Det er ikke så lett å få ansettelse i så kort tidsrom, og på så kort varsel... Men vi får se. 

Ellers er Hovebillettene i boks nå, endelig. 5090 kr gikk det på, stive priser, men det er absolutt verdt det! 

Cirkus Zorba

Det er en ting som jeg har lyst til å kaste lys over og klarne opp i for alle sammen, og derfor gjør jeg det her på bloggen. Det har seg nemlig sånn at jeg er admin i en gruppe på Facebook som heter "Ja til cirkus uten dyr - Boikott Cirkus Zorba", og på grunn av det har jeg møtt mange negative reaksjoner. Hovedgrunnen til dette er at Cirkus Zorba drives av Ronja Gujord, som er like gammel som meg og har gått på samme skole som meg på ungdomsskolen og videregående. Dermed har vi mange felles bekjente, og da sier det seg selv at det hele blir subjektivt og personlig.

Det var ikke jeg som startet FB-gruppa, det var ei jente som heter Ida Ohr, som er en av de i byen her som utmerker seg mest med tanke på dyrevern. En annen som utmerker seg i henhold til dette, er meg selv, og nettopp derfor fikk jeg en melding fra henne hvor hun ønsket at jeg skulle bli admin sammen med henne. Jeg tenkte ikke så nøye gjennom det før jeg sa ja, og dermed ble jeg kastet midt inn i en diskusjon hvor motparten var folk som jeg ser hver dag, som jeg har gått i klasse meg og vært i stallen med i mange år. Diskusjonen var allerede sklidd ut, og det ble bare til at vi gjentok oss selv og noen var også veldig usaklige, og hadde gått til personlig angrep på Ida. For å si det sånn: Jeg vil ikke delta i flere diskusjoner på den gruppa, for jeg har sagt hva jeg mener, og det hele bygger på at vi har helt ulike grunnleggende oppfatninger om hvordan dyr skal behandles, ikke noe mer. Jeg kommer fortsatt til å stå som admin.

Argumentene til Ronja og dem rundt henne er først og fremst at dyrene deres har det bra, og at de ikke blir trent med vold, men med klikkertrening, om er et belønningssystem der for eksempel hesten blir belønnet med et klikk hver gang den gjør noe riktig. Den assosierer klikket med noe godt, for eksempel en godbit, og derfor blir det en belønning for den å høre klikket, selv om den ikke får noe godt der og da. Jeg kjenner mange som bruker denne treningsformen på hundene sine, og er selvfølgelig helt enig i at det er en hundre ganger bedre metode enn makt.

Det er likevel noen ting som skurrer hos Cirkus Zorba. Bare dager etter at jeg hadde blitt admin på FB-gruppa, ble jeg ringt opp av Thomas Olsen fra NOAH - for dyrs rettigheter, og spurt om jeg kunne besøke Cirkus Zorba og "sjekke forholdene", altså kjøpe billett og se på forestillingen, og hilse på dyrene før forestillingen.

Jeg er helt enig i at de aller fleste dyrene hos Zorba ser ut til å trives. Spesielt Kapral (Ronjas hest) og hundene blir godt tatt vare på. De dyrene som derimot ikke så ut til å ha det så bra, var kattene. Før forestilling sto de i trange bur inne i en transportvogn, noe jeg synes var unødvendig med tanke på at de kunne ha bodd i campingvognen til eieren sin. Det er ikke Gujord-familien som eier og trener kattene som brukes i årets show (i motsetning til alle andre dyr på cirkuset), men et ektepar fra Russland. Ronja har selv sagt i et intervju på hest.no at cirkusfolk i andre land, spesielt i Øst-Europa, har mindre respekt for dyr og behandler dem på en helt annen måte enn de fleste av oss i Norge. Dette kunne man se under forestillingen. Kattene ble kastet rundt, og en av dem ble heiset opp på et høyt platå (tipper 3-4 meter), og måtte hoppe ned igjen. Ja, jeg er fullt klar over at katter er robuste dyr som tåler en trøkk, men det er ikke grunn nok til å behandle dem sånn. Ikke var det hyggelig å se på, heller. Da Thomas ringte meg, fortalte han at Zorba i år reklamerte for et "spesielt krevende kattenummer", og at det blant annet var bilde av en katt som hoppet gjennom en brennende ring. Katter, som alle andre dyr, skyr ilden, og jeg tror ikke man kan få en katt til å hoppe gjennom en ring av flammer bare ved hjelp av godbiter. På showet jeg var på, var dette dog ikke med i nummeret. Var det fordi jeg var til stede? Ikke vet jeg. Ronja ble av Thomas spurt om hun hadde fulgt med treningen av disse kattene fra starten, og var viss på at det ikke var noe tvang eller vold inne i bildet, hvorpå hun svarte ja. Jeg har vanskelig for å tro på det.

Jeg likte heller ikke så godt ponninummeret til Thor Gujord, tidligere cirkusdirektør. Jeg hørte pisken smalt, og selv om det var langt fra å treffe ponniene, måtte jeg grøsse. Pisk er et maktredskap, et våpen, og dersom noen skal påstå at dyrene deres blir trent helt uten tvang, så skal etter mitt syn ikke pisken være til stede over hodet. Ronja hadde også pisk da hun opptrådte med Kapral, men da brukt på en langt mildere måte. Men som sagt - for å overbevise meg om at tvangen er helt ute av bildet, så må pisken bort. Det hjelper ikke å argumentere med at pisken kun er veiledende, og at den aldri er blitt brukt på en voldelig måte. En hest som aldri er blitt utsatt for pisken, og ikke vet hvordan den kan brukes, ville ikke reagere slik dyrene på Zorba - og ja, akk så mange andre hester gjør. Det er en veldig radikal og uvanlig tankegang jeg presenterer her, og derfor skal jeg ikke påstå at alle som bruker pisk mot hestene sine er dyreplagere. Jeg bare sier at jeg ikke liker det.

Jeg vil også nevne grisen som er med Cirkus Zorba, og rett og slett spørre: Hvorfor er den med? Den brukes ikke i forestillingen, og da vi var bar cirkusteltet før forestillingen, var denn også inne i transportvognen sammen med kattene. Hvorfor ikke la den bli hjemme? Har den så behov for å være med rundt og se Norge? Har egentlig noen av dyrene noe behov for å kjøre rundt, plass etter plass, inn og ut av vognen, inn og ut av manesjen - har de mer glede av det enn de ville ha hatt av å være hjemme? Ronja sier at Kapral er på sitt mest rolige og avbalanserte når han er på turné med cirkuset, dette kan jeg jo såklart ikke si noe imot, men jeg er likevel skeptisk, som sagt mest til kattene og ponniene.

Nå er det sikkert tusen aspekter jeg ikke har vært inne på, for denne diskusjonen er så innviklet, og vi kommer nok aldri til å bli enige om annet enn at vi er uenige. Jeg mener at dyr skal leve for sin egen del, og at de ikke skal være med på ting kun for menneskenes skyld, for profittens og underholdingens skyld. Når det er sagt: Zorba er ikke verstingen her til lands, om du vil ta deg en tur på cirkus, så for all del: Velg Cirkus Zorba framfor Arnardo og Merano!

Det eneste jeg og NOAH ønsker å formidle med dette, er at ingen cirkus med dyr har vår fulle støtte, og at et totalforbud mot dyr i cirkus er vårt mål. Derfor nytter det ikke å forvare ett av cirkusene som har dyr, for så å, når forbudet mot eksotiske dyr trer i kraft om fem år, gå imot dem (som i så tilfelle hadde skjedd).

Helt, helt til slutt: Jeg har ingenting imot Ronja personlig, jeg respekterer henne, og jeg skulle ønske hun ville forstå meg. Men det gjør hun ikke, og det vil hun heller ikke med det første gjøre, så derfor: Ronja, ta vare på dyrene dine som du gjør, vær så god mot dem som du bare kan, så skal jeg og forhåpentligvis også NOAH la deg i fred, men vit at vi vil fortsette å kjempe for et totalforbud mot dyr i cirkus!

Full fart oppover..

Det er ikke søndag, men det føles sånn. Det er ikke rart en blir dagblind på Himmelspretten. Jeg skal jobbe i hele morgen, altså fredag, fra ti til nitten. Har lyst en tur ut i morgen kveld, men det spørs om jeg har nok energi. Jeg skal jobbe på lørdag også...

I dag var vi hjemme hos mamma og pappa på Frei og bakte skoleboller, men nå er vi kommet hjem igjen. Jan spiller Fallout..


Og jeg ser på Aladdin. Men nå som nettet er tilbake, er det mulig at jeg skal gå over til Paradise igjen. Er på episode 4, tror du jeg greier å se alle før vinneren offentliggjøres om en uke? Tvilsomt.. Tror du jeg greier å unngå å høre hvem vinneren er før jeg har sett ferdig? Enda mer tvilsomt..


Heldigvis lager Jan te til oss.


Har du hatt en fin himmelsprett? Synes du vi heller burde hatt kuksprett? (Jan snakker ustoppelig om kuksprettdagen..)

D'ekke dop i meg, pappa, bare stjernestøv!

I helga hadde Jan og jeg en (u)fortjent langhelg i Oslo, for å dra på dobbelkonsert med Kamelot på Sentrum Scene. Svære greier, og jeg må ærlig innrømme at det ble litt for mye for meg. Under siste konserten måtte jeg bare stille meg bakerst og til og med sette meg ned i trappa litt, fordi jeg var så sliten, svett og ikke minst så verket føttene mine bare verre. Det skyldes at Kamelot skulle ha ikke mindre enn tre oppvarmingsband hver av kveldene, og det var fire timer med å stå rett opp og ned, det. Offa megen. Det var bra konserter, da. Bilder lenger nede.

Turen forøvrig var også veldig bra. Vi bodde på Sentrum Pensjonat og Hostell, og ikke på Cochs, som vi vanligvis bruker, for vi var for treig til å booke. Plussiden med dette pensjonatet var først og fremst beliggenheten (tok omtrent to minutter å gå fra Oslo S), og hyggelig personell. Minussiden var at det ikke var bad på rommet. Men det gikk jo bra, da.

Fredagen startet tiiiiidlig - 6.40, siden vi kom med nattbussen. Ja, den var forresten helt full, og det er bare så typisk at vi som har flyskrekk og ønsker å være miljøvennlige plutselig må dele buss med alle de som ikke har flyskrekk og som ikke ønsker å være miljøvennlige! Så var vi i Oslo da, og måtte vente til 14 for å få sjekke inn. Vi låste inn bagasjen på Oslo S, skjøpte mat på Ica og McDonalds, og gikk i butikker når de åpnet. Så ville jeg ha smoothie, så vi gikk på Bagel O Juice rett ved Karl Johan, og der traff vi på:

Karpe Diem. Alle to, og jeg skal fortelle dere noe: De er ganske lave. De var ganske kloss innpå oss, siden den Bagel O Juicen er sånn ca den minste kaféen i Oslo. Og nei, jeg spurte ikke om bilde og autograf, jeg synes det blir litt flaut. Hadde det vært Maria Mena eller noen andre som jeg virkelig er fan av, så skulle jeg gjort det. Da vi gikk, gikk Magdi ute på gata og snakka i telefon, mens Chirag satt og spiste en bagel.

Hvis dere fortsetter å lese dette rimelig lange innlegget som jeg bruker mye av min tid på, så skal dere få erfare at dette var en ganske celeber oslotur for oss. Men først til noen som ikke er så kjente: Tina og Ole. De var nemlig i Oslo de også, bare at de bodde på et flott hotell litt utenfor sentrum, og de skulle på Raske Menn. Vi dro dem med oss på Hard Rock, hvor Tina og jeg bestilte oss hver vår nachos. Jeg spiste opp hele, mens Tina ikke greide det. Lol.

Her strever Tina med nachosen sin. Og Ole er lei seg. Neida.

Så skal dere få noen bilder fra konserten. Egentlig er konsertbilder kjedelige, men denne magedanseren var morsom:

Vokalisten heter Roy Khan, og under her er han sammen med Elize fra det ene oppvarmingsbandet, Amaranthe. Hun koret for Kamelot, og sang sammen med Khan på "The Haunting" (originalt er det Simone Simons fra Epica som synger den).


OK, nok konsertbilder nå. Jeg shoppet jo selvfølgelig, og her der dere noe av det jeg kjøpte:

Et par ballerinasko, det første jeg eier ever, faktisk. Kostet egentlig 179,- , men det var sånn tilbud at hvis du kjøpte to par, så fikk du halv pris på det billigste. Så med andre ord: Halv pris på disse. Legg merke til føneren i bakgrunnen, forresten. Den ble ødelagt i bagen på vei til Oslo.. Så jeg skal reklamere på den, for den er egentlig kjempebra. Det er den låsemekanismen i skaftet som er ødelagt, så den detter sammen hele tiden. Ikke bra.

Og her er det "dyreste" paret (199,-). Liker de kjempegodt, og de er veldig gode å gå i, nesten som Converse! Begge parene er fra Skopunkten i Karl Johan.

Jeg kjøpte også en kjole, men har ikke bilde av den enda. Den kjøpte jeg på Dragens Hule, som åpnet i Skippergata på lørdag mens vi var der. De feiret med 20 % rabatt på alt i butikken, og da tok jeg meg råd til kjolen, som ble kostende 480,-. Jeg hadde ikke egentlig planer om å kjøpe kjole, men jeg måtte prøve den, og da Jan sa at det var den fineste kjolen han hadde sett på meg, måtte jeg bare kjøpe den også. Det så seriøst ut som den var sydd til meg!

Det var på lørdagsmorgenen ja, og senere på dagen møtte vi Tina og Ole igjen, og så Ylva, min venninne i Oslo. Vi spiste middag på Subcafé, som hadde en vegansk søtpotetsuppe på menyen akkurat den dagen (Ylva er veganer). Billig og bra!

Også sprang jeg inn i Erleng Bratland på et tidspunkt! Jeg kjente ham såvidt igjen, han har nemlig slanket seg og fått en noenlunde normal farge på håret. Jan trodde ikke på at det var ham før han så bilde av ham i Se og Hør hos frisøren i går.

Søndag hang vi på en kaffebar på Oslo S med Tina og Ole til toget deres gikk kl 14, deretter tok vi oss en rundtur ned på Aker Brygge og gjennom Akershus Festning (skulle til å skrive Kvalvik Fort, ehhehe..). Så møtte vi opp Airina, og ble med henne hjem til Tøyen. Der møtte vi én av hennes to roommates, Renate, og to venner av henne som også hadde vært på Kamelot-konsert, riktig nok bare på lørdagen. En hyggelig gjeng! Vi fikk høre mye om studiet Airina og Renate går på, nemlig veterinærstudiet, og det ble mimring tilbake til fjorårets Hove, og forventninger til årets.

Den tredje jenta som bor i leiligheten på Tøyen, Kamilla, fikk vi såvidt hilse på før vi måtte springe på nattbussen hjem til K-town. Som dere som leser en del blogger kanskje vet, er hun ganske på innsiden av Oslos bloggelite for tiden, og venner med blant andre Linnéa, Lise og Toro.
Forrige helg hadde Kamilla hatt bursdagsparty, hvor alle måtte kle seg ut som noe på K. Toro var nok den mest originale, for han valgte kassett! Slik så han ut som kassett:


Og slik så JEG ut som kassett!:


Den lå nemlig igjen i leiligheta. Følte meg litt småkul, da ja. Den var faktisk ganske forseggjort! Fikk tilbud om å ta den med meg hjem, og nå angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde det. Har vel egentlig ingen plass å ha den, men jeg kunne jo hatt den på veggen..??

Ting jeg savner fra VGS

- Å ha hele rommet tapetsert av Tokio Hotel.
- Å ha hele dagen til å sitte på nett, snakke med venner og ikke trenge å gjøre noe spesielt, egentlig.
- Timene til Jan Ragnar. Spesielt 2Bi-timene.
- Religionsundervisning. Et latterlig lett fag.
- Å se Tina hver dag.

- Å skippe timene til Herman, uten å få registrert fravær.
- Å være den som er kjent i klassen for å skrive bra.
- Å gå i akkurat de klærne jeg vil, hver dag.
- Å spise jordbær i religionstimen.
- Sjokomelk, kjempeklump og blåklubbe. Say no more.
- Å danse på Mokka, med alle mine kjære rundt meg.
- Å være utavmegselv full på skolefest i Braathallen.
- Å være med i norsktimen til mediaklassen hver onsdag, og innse at jeg vet mer om norsk litteraturhistorie enn halvparten av klassen.
- Å møte min første ordentlige kjæreste, og være kjempenyforelsket og glad.



-Å gjøre lekser. Det kunne være fryktelig tyngende og frustrerende, men det var godt å få det gjort. Jeg liker å lære nye ting.
- Å bo hjemme hos mamma og pappa.
- Å ha lange ferier.

Men selv om jeg savner veldig mye fra de tre årene (spesielt det siste), så ser jeg fram imot å begynne på høgskole og komme meg bort ifra denne byen.

I drømmeland..

Jeg vet ikke hvorfor, men de siste tre nettene har jeg drømt skikkelig mye, og husket omtrent alt når jeg våkner. Jeg skulle egentlig skrive dem ned på morgenen, men det ble ikke noe av, så mange detaljer er desverre borte nå. Men jeg husker fortsatt en del. Vil dere høre?

Natt til søndag hadde jeg begynt på VGS igjen, tydeligvis for å forbedre noen karakterer. Det hadde jeg aldri gjort på ekte, men la gå... Det var visst i Molde, siden Lars Tangen gikk i klassen min, men jeg tror egentlig det må ha vært i Oslo, for det var en stor by med Kiwibutikk rett ved skolen. Og Maria (og Airina? Husker ikke..) var der en periode også. Jeg ble ganske god venn med Lars Tangen, og på det ene klasserommet vi hadde timer, hadde jeg tydeligvis sittet en gang for litt lenge siden og tegnet veldig mye, og ikke ryddet opp etter meg. Lars fant det, og konkluderte med at det var animalphan.blogspot.com som hadde vært der. Han visste ikke at det var meg, så jeg måtte innrømme(?) det. Mot slutten av drømmen satt jeg i et slags berg og dalbanelignende tog gjennom et snølandskap sammen med hun som jeg avlaster på kontoret på Bohus, og vi snakket om framtida mi.

Drømmen jeg hadde natt til mandag husker jeg ikke lenger noe av, bare at det var nesten like rart som natta før.

Natt til i dag var jeg hjemme på Frei. Tina kunne gjøre seg om til et kaffedyr som jeg holdt på å skylle ned i vasken, og deretter kunne hun bli en hvit mus. Musa satt utenfor inngangsdøra og ventet på Remon (hun kunne ikke snakke når hun var mus, men jeg skjønte det likevel). Jeg holdt på å lage middag tror jeg, så jeg sa at hun skulle få Remon til å si fra når han var kommet, siden hun ikke kunne snakke. Så gikk jeg inn på kjøkkenet, og der var Tina igjen, bare at nå var hun Guro. Hun ville ha saft, ikke vann. Så husker jeg ikke mer.

Den siste drømmen var ganske symbolsk, tror jeg. Remon er jo en person som er ute av livet til Tina, og Guro er ute av livet mitt. Aner ikke hva det betyr, men men..

Drømmer du ofte rare ting?

Om meg: Huden min

Overskriften høres kanskje feil ut, så for å ha det på det rene: Nei, jeg har ikke tenkt å skrive et innlegg om hver det av kroppen min.

Men det har seg nemlig sånn at huden min er et kapittel for seg. Fremmede folk, som kunder på jobb, kan finne på å spørre om hvorfor jeg er så tørr og rød i ansiktet. Så påfallende er det at huden min ikke er (eller forhåpentligvis var) som den skal være.

Historien går slik:
Helt siden jeg var liten, har jeg slitt med noe som så pent kalles atopisk eksem. Det er en allergibetinget eksem som dukker opp på forskjellige deler av kroppen, og da spesielt i armhulene, på innsiden av knærne og i ansiktet. De fleste vokser det av seg i puberteten - det gjorde ikke jeg.

Men helt fram til i fjor på denne tiden greide jeg å holde det hele noenlunde i sjakk med kremer og antihistaminer (allergimedisiner). Så møtte jeg Jan, og ting kom litt ut av kontroll. Han brukte parfyme, og jeg kom ikke på å si fra at jeg ikke tålte det, og brukte i tillegg parfyme selv, fordi den luktet så godt, og jeg hadde kjøpt den spesielt for Jan. Etterhvert sa jeg naturligvis fra - jeg så jo ut som en rødsprengt.. et eller annet. Veldig tørr i ansiktet og ellers på kroppen, i hvert fall. Så da ble det litt bedre, da ingen av oss brukte parfyme og parfymerte kremer og deodoranter. Såper og shampoo er greit, for det skylles av med en gang. Men greier som skal rett på huden og bli der - det går ikke.

Jeg er ganske så hyperallergisk mot parfyme.. Det holder ikke at det står "sensitive" eller "for tørr/irritert hud" eller "mildt parfymert" på flaska med hudkrem, det må være spesiell og rådyr krem fra apoteket, som ikke lukter noen ting, og ikke inneholder noe parfyme eller alkohol. Vaskemiddel også - den eneste jeg tåler en Neutral. Så når jeg overnatter hos andre som ikke bruker dette når de vasker sengetøy, er vi på'an igjen. Det ble jo en del overnatting på både Hjelset og Nordlandet de første månedene jeg og Jan var sammen, og det gikk ikke bra. Bare det at Jan brukte parfymert vaskemiddel på klærne sine, gjorde utslag på huden min. I russetida var det ille. Hele sommerferien var det ganske ille. Det var ille i perioder hele høsten og vinteren.

Så fikk jeg endelig komme til hudspesialist, og ble tilbudt lysbehandling. Nå, etter omtrent seks uker med stadig økende dose sterkt lys på hele kroppen tre ganger i uka, ser det mye bedre ut. Kroppen er helt fin, ansiktet er kraftig forbedret. Jeg har til og med fått en fin brunfarge!

Jeg håper jeg skal bli kvitt problemet for en stund nå. Tanta til en kollega ble visst bra i fem år etter å ha tatt denne behandlingen, så jeg har store forhåpninger!

Jeg skal bli en flink blogger!

Hei alle dere som leser bloggen min!

Jeg vet at jeg er en lame blogger. Jeg har ikke alltid vært det; før var jeg ganske god. Ikke veldig, men ganske. Jeg skrev hvertfall innlegg som jeg var fornøyd med, som jeg ville at folk skulle lese.

Jeg har veldig lyst til å bli en god blogger, og nå ganske nylig fikk jeg en idé som kan hjelpe meg til å bli det. Den går ut på å 1: Blogge som om folk er interessert i meg og mitt liv, 2: Notere ting jeg kommer på å blogge om, og sette meg ned minst hver annen dag å skrive et fint innlegg, og 3: Lage et par-tre faste kategorier som kan gå sånn ca ukentlig.

Noen ideer jeg har til kategorier er: Meg selv (skrive om forkjellige områder i mitt liv, nå og i fortiden, som folk kanskje lurer på), Mine meninger (det jeg mener om forskjellige saker, retten og sletten) og Bøker, filmer og andre medier (Ta for meg en spesiell film eller bok eller blogg eller sånn, eller flere).

Hva synes dere om det?

Påskevær!

Og nå sitter jeg her og prøver å nyte den siste dagen i påskeferien fullt ut. Har hatt en fin ferie. Siden jeg er skikkelig dårlig til å blogge, og skikkelig uinspirert, så skriver jeg en liste over alt jeg har gjort, dag for dag. Her er den:

Onsdag: Var på jobb i to timer, og deretter gikk jeg til byen og møtte helt random Therese og Karianne, og deretter Tina (det var planlagt). Vi kjøpte påskeegg til typene våre, og jeg utnyttet Tinas evne til å kjøre bil til å gjøre storhandel. Vin, øl, cider, påskegodt og mat. Kl 4 var Jan ferdig på jobb, og vi hentet han. Så hadde vi verdens koseligste parmiddag med Tina, Ole, Sigrid, Bjørnar, Britti og Mikkel. Jeg kjøpte verdens beste rosévin! (Husker ikke hva den het...)

Torsdag: Hva gjorde jeg da? Jo, jeg og Jan lånte huset til mamma og pappa hele ferien, siden de var i Skien. Så vi startet dagen med å spise frokost mens vi så The Little Mermaid. Også tok jeg meg en lur, og så dro vi i badeland med Tina og Ole. Det var kos! Jeg elsker å bade, men det var bedre i vinter, siden nå som det blitt varmere i været, ble det varmeste bassenget litt for varmt.. Helsebassenget var best denne gangen. Så dro vi hjem og spiste, og så var det full fart tl Dale på besøk til Marita, tanta til Jan. Hun hadde masse klær som jeg så igjennom, og tok med meg to bæreposer med fine topper og gensere. Så dro vi hjem i ti-tida, og tok et glass vin mens vi brente CD-er til morgendagens fest!

Fredag: Jeg var flink og vasket badet, og Jan var flink og støvsuget. Vi stresset med å pakke til festen vi skulle ha i hytta til faren til Jan i Møst. Forlovelses-/påskefest, og den ble absolutt vellykket! Kveldens quote av Ole: "Jan, er det deg? Hvorfor har du ikke på deg skjorte??"

Lørdag: Vi var en liten gjeng som overnattet, og vi som sov på loftet (meg, Jan og Marianne) ble vekket av en hakkespett. Britt Unni og Mikkel sov i stua, og Jan lagde frokost og vi ryddet og pakket og ble hentet av moren til Britti. Da vi kom hjem tok Jan og jeg en lang dusj, og vi lagde taco til middag! Så slappet vi av, og gikk en kveldstur rundt Bolga.

Søndag: Jan tilbringte hele dagen inne og spilte, mens jeg var en tur på Osmarka med tante Britt. Jeg fikk låne en hest som heter Gladur, og han er så skjønn! Vi hadde en fin tur i nydelig vær. Mamma og pappa kom hjem i mellomtiden, og vi spiste middag da jeg kom hjem. Jan orket ikke å gå tur med meg, så mamma gjorde det i stedet. Og så tok jeg et bad og slappet av resten av kvelden.

Mandag (i dag): Jan fikk ikke sove før seint i går, så han mistet familiefrokosten, og sto først opp da jeg, mamma og Ida-Marie spilte yatzy og spiste sjokolade (fast etter frokost-altivitet). Så snakket vi litt med mamma før Jan fant ut at han ville bade. Og da begynte jeg å blogge. Senere i dag skal vi på middag hos moren til Jan. Og så er det tilbake til Vuggaveien og dagliglivet.

Har du hatt en fin påske?

"Make LOVE, not burgers!"

Hei, alle sammen!

Jeg tenkte at jeg skulle fortelle dere om de nye T-skjortene som NOAH har lansert. Det er skaperen av Bizarro (ene biserien i Nemi) som har designet den, og den er skikkelig kul! Som dere kanskje har fått med dere, så arrangerte jeg fakkeltog mot pels for NOAH i Kristiansund, og som dere BØR ha fått med dere, så er jeg vegetarianer, og har vært det en god stund! (snart 4 år..)

Her er den skjorta jeg liker best:
Her kan du bestille den DU liker best! (Koster 249 kr pr skjorte..)

Torsdag.

Her er min Spotify-liste. Den får jeg som regel ikke høre på når Jan er hjemme, og hvis jeg får, må jeg i hvert fall skippe over Marit Larsen. (Skjønner ikke hvorfor han syns hun er så ille, men men..)

Denne uka har jeg fire tidligvakter og kun én senvakt, mens Jan som vanlig har bare senvakter. Derfor er jeg ganske alene. Jeg har faktisk gjort litt i leiligheta; vasket opp, skiftet på marsvinburet, støvsuga litt. Jeg har også kjøpt skittentøyskurver på tilbud på Bohus, og dermed fått litt orden på klesvasken. Sånt liker vi.

Jeg gleder meg til i morgen, for da skal jeg avgårde til mamma, og siden pappa er i Oslo og ser på hopp, skal mamma, tante Britt og jeg ha en skikkelig jente/damekveld. Jan skal selvfølgelig lane med Rovik. Nå har de gått så langt at de drar inn en ekstra TV her, sånn at de kan spille på hver sin PS3, men være i samme rom. I det minste er de veldig glade i hverandre. Sist de hadde lan kom jeg hjem fra mamma kl 2-3 på ettermiddagen, uten å si fra til Jan først, noe jeg skjønte jeg burde ha gjort.. For de sov enda, begge to, i hver sin sofa. De hadde ikke lagt seg før kl 12.. Gutter er rare.

Uansett, nå kom jeg på hva jeg egentlig skulle blogge om. Det var nemlig sånn at Kenza og Mirre intervjuet TH da de var i Stockholm. Det tenkte jeg at jeg skulle legge ut til dere..


Desverre er det i veldig gårlig kvalitet, siden videoen som Kenza originalt la ut på henne og Mirres Tokio Hotel Tour-blogg, ikke kan vises i andre land enn Sverige. Denne er da mest sannsynlig en film av filmen..

Med de er jo så søte da, endelig kan de bli intervjuet på engelsk, altså et langt intervju uten tolk! Og det at de retter et spørsmål direkte til Gustav, det er veldig søtt. Han snakker jo ikke så godt engelsk som de andre, men han er flink likevel. Stakkars får ikke ha briller på konserter - det synes jeg han skulle fått!

Tokio Hotel live, 3. mars 2010.

Vi sto 9 timer i kø utenfor uten så veldig mye mat. Deretter ventet vi en og en halv time foran scenen før de gikk på. Vi sto aller fremst, på Tom sin side. De sang kun én sang på tysk - Humanoid (akustisk, vel og merke), men likevel var det fantastisk. Helt utrolig fantastisk.

Jeg tok bare bilder under de første to-tre sangene, resten nøt jeg uten å se halvparten gjennom en kameralinse. Jeg skulle gjerne hatt bilder av Bill på motorsykkel, Tom som spiller på et brennende piano og Gustav, Tom og Georg som kaster vann på oss, men det er minnene som er viktigst, uansett.

Slik så det ut da teppet falt. Så åpnet kula seg, og Gustav satt i midten, Tom og Georg på hver sin side av ham, og Bill under.

Bill hadde mange forskjellige jakker over den våtdrakta av et kostyme. Denne var i grunn den fæleste. Men fin er han likevel.

Tom. Sikkert mange som misunte meg plassen min.

Tvillingene. Se så søte!

Georg. Alle (bortsett fra Gustav, såklart) stilte seg fra tid til annen oppe på denne trappeavsatsen rett over oss.

Her er Bill på trappeavsatsen.

Det var masse som kunne ha vært bedre, likevel var det den beste opplevelsen jeg har hatt. De kunne ha spilt flere sanger på tysk, Vallhall kunne arrangert et (bedre) køsystem og satt ut toaletter, Bill kunne hatt på seg noen fine klær i stedet for kostyme. Neste gang jeg skal på TH-konsert, skal jeg til Tyskland eller Frankrike!!