Jeg tok bare bilder under de første to-tre sangene, resten nøt jeg uten å se halvparten gjennom en kameralinse. Jeg skulle gjerne hatt bilder av Bill på motorsykkel, Tom som spiller på et brennende piano og Gustav, Tom og Georg som kaster vann på oss, men det er minnene som er viktigst, uansett.

Slik så det ut da teppet falt. Så åpnet kula seg, og Gustav satt i midten, Tom og Georg på hver sin side av ham, og Bill under.

Bill hadde mange forskjellige jakker over den våtdrakta av et kostyme. Denne var i grunn den fæleste. Men fin er han likevel.

Tom. Sikkert mange som misunte meg plassen min.


Her er Bill på trappeavsatsen.
Det var masse som kunne ha vært bedre, likevel var det den beste opplevelsen jeg har hatt. De kunne ha spilt flere sanger på tysk, Vallhall kunne arrangert et (bedre) køsystem og satt ut toaletter, Bill kunne hatt på seg noen fine klær i stedet for kostyme. Neste gang jeg skal på TH-konsert, skal jeg til Tyskland eller Frankrike!!
1 kommentar:
åååå, så herlig. jeg hadde kjempelyst men jeg hadde ikke råd. også var jeg på green day i oktober. men en gang skal jeg!
Legg inn en kommentar