ØNSKELISTE

Dette ønsker vi oss til jul og til bursdagen min 11. desember!

Jan ønsker seg:

Gensere (tynne, ikke hettegenser) - str M

Bukser - str 32/36

Skjorter - str S

Filmer

Bøker

CD-er

Veronika ønsker seg:

Denne beltespenna

Skjønnheten og Udyret på DVD

Maskara herfra

Twilight: Eclipse på DVD

Denne epilatoren

Ønsker oss sammen:

Mixmaster

Teppe - Supershaggy 160x230 sølv

Støvsuger

Billetter til Hovefestivalen

Sengetøy

Puter (ikke dun)

Brødrister

CD-spiller/stereoanlegg (helst med plass til flere CD-er)

Mummitrollkopper

Nok er nok!

Nå har det skjedd igjen, for tredje år på rad. Aktivister fra Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet har avdekket grusomme scener fra 39 norske pelsfarmer. De har tatt seg "ulovlig" inn i farmene og dokumentert med bilder og video.

Denne filmen viser bilder fra farmene, samt intervjuer med flere fagpersoner.

I Aktuelt på NRK 1. november (link til NRK nett-TV) var landbruksminister Lars Peder Brekk i debatt med blant andre en veterinær for norsk pelsdyrlag og en aktivist fra Dyrebeskyttelsen. Jeg kjenner jeg blir sintere og sintere og mer og mer frustrert etter hvert som debatten går sin gang. Landbruksministeren er så evneveik og ufølsom, det eneste han bryr seg om når det gjelder pelsdyrnæringen er at det er en "viktig" distriktsnæring, og at den derfor må bevares. Veterinæren som er til stede motsier at dette gjelder samtlige norske pelsfarmer, selv om det er dokumentert skadede og syke dyr på 39 av 39 farmer som ble besøkt. Noen lignende undersøkelse har ikke vært foretatt av noen andre - Mattilsynet sier nemlig fra på forhånd når de en sjelden gang skal inspisere farmene. Dermed har farmerne tid til å ordne opp og gjøre det "respektabelt" (noe det naturligvis ikke er, uansett hvor mye de vasker og gjemmer bort skadede dyr!).

Det som nå er dokumentert er med andre ord, og på et helt saklig grunnlag, det mest riktige å se på når en skal bedømme om norske pelsfarmer har livets rett. Brekk strekker seg akkurat langt nok til å vurdere å trekke tilbake statsstøtten til næringen, som er på hele 50 mill i året. Dette bør være et absolutt minimumskrav! Regelverket bør endres, og norske pelsfarmer bør bli forbudt! En slik næring er verken viktig eller riktig, og som jeg sa til TKTV når de intervjuet meg under fakkeltoget mot pels i Kristiansund i fjor, så kan de som har dette som levebrød finne seg en annen jobb, som ikke involverer tortur og vanskjødsel av uskyldige dyr! Jeg kjenner at dette virkelig er en viktig sak for meg, og jeg gir meg ikke før vi har fått et forbud. Alle dere om synes pels er greit - skam dere! Pels er aldri greit, ikke fra noen dyr, og ikke i noen som helst form.

Vær så snill, møt opp på NOAHs Fakkeltog mot pels (link til Facebook-side) og vis din motstand mot denne grusomme næringen!

Bilder tatt fra NRK (link til artikkel).

Høsten er her, og med den følger fårikål!

Da er det rukket og blitt oktober, og jeg er offisielt student. Akkurat i dag føler jeg meg dårlig, og ligger derfor i senga. Og skulle egentlig ikke ha blogget, for jeg er så dårlig til det nå. Men gjør det likevel.

Disse ukene på Høgskulen i Volda har vært kjempefine. Mye å gjøre og mange å bli kjent med. Og når jeg drar hjem til mamma, er det mange å ta opp igjen kontakten med. Det er sånn jeg vil ha det.

Tiden går for det meste til skriving, lesing, studioarbeid og forelesinger. Jeg er på radiogruppe 1, og vi ble ferdig med radiokurset i går, da hadde vi siste sending i Husradioen, som er en intern radio. Vi hadde seks sendinger på ti minutter, og byttet på rollene som reporter, nyhetsreporter, programleder og tekniker. Vi gjorde det veldig bra, og hadde ifølge læreren grunn til å være stolt av oss selv.

Ellers er jeg med i både studentradioen og studentavisa Peikestokken. På Studentradioen er jeg på lufta sammen med Gunhild hver mandag kl 20 - 20.30. Programmet vårt heter Parentes, og handler om mye rart. De to neste ukene kan dere vente dere full rapport fra turen vår til Trondheim forrige helg. Sjekk oss ut på www.voldastudentradio.no!

For tiden skriver jeg på et intervju med Karpe Diem jeg gjorde for Peikestokken. Det blir et morsomt og annerledes intervju. Jeg skal holde dere oppdatert!

Og med dette bildet av Jan og meg fra Trondheim, sier jeg over og ut for denne gang. Blir glad for kommentarer, forresten!

*

Jeg synes hun nesten er verdens peneste.

Jeg synes hun skriver så fint om kjærlighet og romantikk.

Jeg synes hun har en så fin personlighet, og jeg henter mye inspirasjon fra henne.

Jeg mener vi har opplevd noe av det samme i fortiden, og jeg kjenner meg igjen i innleggene hun skriver om det.  

Jeg synes hun burde skrive bok, for hun skriver så fint om livet sitt, både på godt og vondt. 

Jeg ler meg halvt i hjel av hvert eneste innlegg hun skriver.

Jeg synes, som alle andre, at det er kjempetrist at de la opp.

Jeg leser bloggen hennes selv om jeg synes hun skal slutte å dra med seg dyrene rundt om i hele landet.

Jeg liker bloggen hennes selv om jeg ikke er interessert i verken mote eller opera.

Jeg synes han er hyggelig, men ikke like hyggelig som jeg hadde trodd.

Jeg synes han skriver bra, og at han ikke fortjener all hetsen.

Jeg leser ikke bloggen hans, men han la meg til som venn på FB etter Hove.

I det siste...

...har vi vært på Hove. Her ser dere vår ansvarsfulle og fullt pålitelige sjåfør:

Heldigvis var dette første kvelden. Hun skjærpet seg utover uka, altså.

(Og ja, alle tror at jeg er skikkelig feilfri når det gjelder rettskriving.. Men det er jeg ikke. Jeg har problemer med sj-, skj- og kj-. Jeg vet egentlig ikke om skjærpe skrives sånn. Det gjør sikkert ikke det..)

Så møtte vi Toro, han delte telt med Kamilla og Camilla. Men så fant vi ut at han egentlig var ganske, ja...

(Neida, han var ganske grei. Han passet godt inn i campen vår, for å si det sånn. Skjønner ikke hvorfor ingen kom på å kalle den homocampen, eller gaycampen. Men det er vel ikke politisk korrekt, eller noe..)

Campen vår het derimot Camp Nils. Den gikk fra å hete We Hate Bloggers til Camp Nils første kvelden. Dette fordi Nils fant ut at det var jævlig morsomt å spørre folk om de hadde sett Nils, og få dem til å rope på ham. Så sto Nils der omringet av en haug randomser og ropte på seg selv. Lol?

Trass i at det var lol og pointless, spredte det seg som ild i tørt gress - bokstavelig talt! (Det var jo så tørt der, vet du, og så mye gress, herre, jeg måtte ta allergitablett to ganger i døgnet, men men, life's life..) Allerede første festivaldagen (tirsdag) hørte jeg folk gå rundt og rope etter Nils etter konserter og diverse. Siste dagen fant også Tina en fyr som hadde et "Det er jeg som er Nils"-skilt på magen. Da ble Nils litt fornærmet. Han ble også fornærmet da han angivelig skal ha vært innestengt i et telt på Camp Sør hele festivaluka, ifølge shoutboksen i Hoveposten. OK, seriøst, nok snakk om Nils.

Her er Nils iført en parykk som noen (jeg tipper Toro) stjal fra hippiebussen utenfor bunkeren ved teltscena, og englevingene som jeg kjøpte på Upstairs i Arendal sentrum. Han har dette som profilbilde på Facebook nå. Go Nils!

Apropo Toro og stjeling.. På slutten av uka hadde vi et lite søtt campingbord, en blomst i potte og en tre meter høy falsk bambus i campen vår. Toro ærskjente straffeskyld, men kunne ikke komme med en forklaring på hvordan han hadde fått alt dette inn på campen fra festivalområdet. Seriøst, bloggere kan ikke drikke. I hvert fall ikke kjente bloggere. Jeg tror det er litt av grunnen til at de er kjente...

...

Også har jeg kommet inn i Volda, da. På journalistikk. Så da må jeg få orden på skj-lydene. Også må jeg finne leilighet.

Hadebra..?

Great news!

I forgårs var det min beste venninne Tina sin bursdag! GRATULERER MED OVERSTÅTT, TINA! På selve dagen dro jeg rett til Tina (hennes fars residens)  etter jobb, og vi grillet og koste oss med vin og kake. Det var Tina, Ole, Jan, jeg, Ther, Karianne og Alexander. Det jeg hadde gledet meg mest til, var å gi Tina gaven fra meg, og hun ble veldig glad for den! Det var en kurv med masse kjøkkenting, blant annet kopper, bestikk, kjøkkenhåndkle, grytkluter og bordbrikker. Alt var fra Bohus og i en deilig lavendelfarge! 

Noe som var skikkelig overraskende og SKIKKELIG SUPERFANTASTISK var at Tina plutselig tok en helomvending, og avbestilte sydenturen som kræsje med Hove og bestilte seg Hovebilletter i stedet!! Jeg er så lykkelig, dette kommer til å bli den beste festivalen evvvverrr! Det er fortsatt ikke helt klart om vi skal kjøre bilen min nedover (siden Tina er den eneste av oss som kan kjøre den, og Arendal ligger veldig langt herfra), eller om vi skal ta tog/buss. Det som imidlertid er helt sikkert, er at hun skal bli med, og at vi skal ha det dritaaaartiiii!!! :DDD

25. mai 2010

Jeg prøver å skrive temabaserte innlegg, men det virker som om de fleste som leser bloggen min er venner/bekjente av meg, som egentlig bare lurer på hva jeg driver med, siden de ser meg svært sjelden. Så OK, nå skal dere få høre hva jeg driver med.

I dag er jeg på jobb på Fylkeshuset i Møre i Romsdal som er lokalisert i Molde by. Dette innebærer at jeg må stå opp kl 05.30, og ta TimEkspressen fra Kr.sund kl 06.00. Da er man trøtt. Men jeg skal ikke si at jeg ikke er vant til det - sommeren 2008 og 2009 tilbragte jeg med dagpendling hit. 08 satt jeg på sentralbordet - slik som i dag, og 09 var jeg renholder. Grunnen til at jeg har denne jobben, er at jeg har en (eller egentlig to, faktisk) tante som jobber her, nemlig tante Britt. Hun er renholder her, og tante Laila jobber på utdanningsavdelinga, med inntak. Hun hadde kontroll over karakterene mine fra VGS, for å si det sånn.. Uansett, jeg sitter på sentralbordet, noe jeg er ganske så fornøyd med. Arbeidstiden er 8.00 - 15.30, og lønna er ikke så dårlig. Arbeidet går ut på å svare på telefoner som kommer inn til Fylkeshuset, og sette dem over til riktig avdeling/person. Som regel går det greit, men noen ganger er folk litt krevende, sure eller rett og slett dumme. Men sånn slipper man jo ikke unna uansett hvor man jobber. Og innimellom telefonene kan jeg gjøre som jeg vil, derfor denne bloggingen. Det er mulig jeg skal være litt renholder i sommer også, det er ganske greit det og. 

Så alt går greit med meg. Det er eneste det å stå opp tidlig som er ganske fælt. Og det at Jan plutselig ikke har jobb lenger. Ica la jo ned nå i midten av mai, perfekt med tanke på at vi flytter om knappe tre måneder. Det er ikke så lett å få ansettelse i så kort tidsrom, og på så kort varsel... Men vi får se. 

Ellers er Hovebillettene i boks nå, endelig. 5090 kr gikk det på, stive priser, men det er absolutt verdt det!