25. mai 2010

Jeg prøver å skrive temabaserte innlegg, men det virker som om de fleste som leser bloggen min er venner/bekjente av meg, som egentlig bare lurer på hva jeg driver med, siden de ser meg svært sjelden. Så OK, nå skal dere få høre hva jeg driver med.

I dag er jeg på jobb på Fylkeshuset i Møre i Romsdal som er lokalisert i Molde by. Dette innebærer at jeg må stå opp kl 05.30, og ta TimEkspressen fra Kr.sund kl 06.00. Da er man trøtt. Men jeg skal ikke si at jeg ikke er vant til det - sommeren 2008 og 2009 tilbragte jeg med dagpendling hit. 08 satt jeg på sentralbordet - slik som i dag, og 09 var jeg renholder. Grunnen til at jeg har denne jobben, er at jeg har en (eller egentlig to, faktisk) tante som jobber her, nemlig tante Britt. Hun er renholder her, og tante Laila jobber på utdanningsavdelinga, med inntak. Hun hadde kontroll over karakterene mine fra VGS, for å si det sånn.. Uansett, jeg sitter på sentralbordet, noe jeg er ganske så fornøyd med. Arbeidstiden er 8.00 - 15.30, og lønna er ikke så dårlig. Arbeidet går ut på å svare på telefoner som kommer inn til Fylkeshuset, og sette dem over til riktig avdeling/person. Som regel går det greit, men noen ganger er folk litt krevende, sure eller rett og slett dumme. Men sånn slipper man jo ikke unna uansett hvor man jobber. Og innimellom telefonene kan jeg gjøre som jeg vil, derfor denne bloggingen. Det er mulig jeg skal være litt renholder i sommer også, det er ganske greit det og. 

Så alt går greit med meg. Det er eneste det å stå opp tidlig som er ganske fælt. Og det at Jan plutselig ikke har jobb lenger. Ica la jo ned nå i midten av mai, perfekt med tanke på at vi flytter om knappe tre måneder. Det er ikke så lett å få ansettelse i så kort tidsrom, og på så kort varsel... Men vi får se. 

Ellers er Hovebillettene i boks nå, endelig. 5090 kr gikk det på, stive priser, men det er absolutt verdt det! 

Cirkus Zorba

Det er en ting som jeg har lyst til å kaste lys over og klarne opp i for alle sammen, og derfor gjør jeg det her på bloggen. Det har seg nemlig sånn at jeg er admin i en gruppe på Facebook som heter "Ja til cirkus uten dyr - Boikott Cirkus Zorba", og på grunn av det har jeg møtt mange negative reaksjoner. Hovedgrunnen til dette er at Cirkus Zorba drives av Ronja Gujord, som er like gammel som meg og har gått på samme skole som meg på ungdomsskolen og videregående. Dermed har vi mange felles bekjente, og da sier det seg selv at det hele blir subjektivt og personlig.

Det var ikke jeg som startet FB-gruppa, det var ei jente som heter Ida Ohr, som er en av de i byen her som utmerker seg mest med tanke på dyrevern. En annen som utmerker seg i henhold til dette, er meg selv, og nettopp derfor fikk jeg en melding fra henne hvor hun ønsket at jeg skulle bli admin sammen med henne. Jeg tenkte ikke så nøye gjennom det før jeg sa ja, og dermed ble jeg kastet midt inn i en diskusjon hvor motparten var folk som jeg ser hver dag, som jeg har gått i klasse meg og vært i stallen med i mange år. Diskusjonen var allerede sklidd ut, og det ble bare til at vi gjentok oss selv og noen var også veldig usaklige, og hadde gått til personlig angrep på Ida. For å si det sånn: Jeg vil ikke delta i flere diskusjoner på den gruppa, for jeg har sagt hva jeg mener, og det hele bygger på at vi har helt ulike grunnleggende oppfatninger om hvordan dyr skal behandles, ikke noe mer. Jeg kommer fortsatt til å stå som admin.

Argumentene til Ronja og dem rundt henne er først og fremst at dyrene deres har det bra, og at de ikke blir trent med vold, men med klikkertrening, om er et belønningssystem der for eksempel hesten blir belønnet med et klikk hver gang den gjør noe riktig. Den assosierer klikket med noe godt, for eksempel en godbit, og derfor blir det en belønning for den å høre klikket, selv om den ikke får noe godt der og da. Jeg kjenner mange som bruker denne treningsformen på hundene sine, og er selvfølgelig helt enig i at det er en hundre ganger bedre metode enn makt.

Det er likevel noen ting som skurrer hos Cirkus Zorba. Bare dager etter at jeg hadde blitt admin på FB-gruppa, ble jeg ringt opp av Thomas Olsen fra NOAH - for dyrs rettigheter, og spurt om jeg kunne besøke Cirkus Zorba og "sjekke forholdene", altså kjøpe billett og se på forestillingen, og hilse på dyrene før forestillingen.

Jeg er helt enig i at de aller fleste dyrene hos Zorba ser ut til å trives. Spesielt Kapral (Ronjas hest) og hundene blir godt tatt vare på. De dyrene som derimot ikke så ut til å ha det så bra, var kattene. Før forestilling sto de i trange bur inne i en transportvogn, noe jeg synes var unødvendig med tanke på at de kunne ha bodd i campingvognen til eieren sin. Det er ikke Gujord-familien som eier og trener kattene som brukes i årets show (i motsetning til alle andre dyr på cirkuset), men et ektepar fra Russland. Ronja har selv sagt i et intervju på hest.no at cirkusfolk i andre land, spesielt i Øst-Europa, har mindre respekt for dyr og behandler dem på en helt annen måte enn de fleste av oss i Norge. Dette kunne man se under forestillingen. Kattene ble kastet rundt, og en av dem ble heiset opp på et høyt platå (tipper 3-4 meter), og måtte hoppe ned igjen. Ja, jeg er fullt klar over at katter er robuste dyr som tåler en trøkk, men det er ikke grunn nok til å behandle dem sånn. Ikke var det hyggelig å se på, heller. Da Thomas ringte meg, fortalte han at Zorba i år reklamerte for et "spesielt krevende kattenummer", og at det blant annet var bilde av en katt som hoppet gjennom en brennende ring. Katter, som alle andre dyr, skyr ilden, og jeg tror ikke man kan få en katt til å hoppe gjennom en ring av flammer bare ved hjelp av godbiter. På showet jeg var på, var dette dog ikke med i nummeret. Var det fordi jeg var til stede? Ikke vet jeg. Ronja ble av Thomas spurt om hun hadde fulgt med treningen av disse kattene fra starten, og var viss på at det ikke var noe tvang eller vold inne i bildet, hvorpå hun svarte ja. Jeg har vanskelig for å tro på det.

Jeg likte heller ikke så godt ponninummeret til Thor Gujord, tidligere cirkusdirektør. Jeg hørte pisken smalt, og selv om det var langt fra å treffe ponniene, måtte jeg grøsse. Pisk er et maktredskap, et våpen, og dersom noen skal påstå at dyrene deres blir trent helt uten tvang, så skal etter mitt syn ikke pisken være til stede over hodet. Ronja hadde også pisk da hun opptrådte med Kapral, men da brukt på en langt mildere måte. Men som sagt - for å overbevise meg om at tvangen er helt ute av bildet, så må pisken bort. Det hjelper ikke å argumentere med at pisken kun er veiledende, og at den aldri er blitt brukt på en voldelig måte. En hest som aldri er blitt utsatt for pisken, og ikke vet hvordan den kan brukes, ville ikke reagere slik dyrene på Zorba - og ja, akk så mange andre hester gjør. Det er en veldig radikal og uvanlig tankegang jeg presenterer her, og derfor skal jeg ikke påstå at alle som bruker pisk mot hestene sine er dyreplagere. Jeg bare sier at jeg ikke liker det.

Jeg vil også nevne grisen som er med Cirkus Zorba, og rett og slett spørre: Hvorfor er den med? Den brukes ikke i forestillingen, og da vi var bar cirkusteltet før forestillingen, var denn også inne i transportvognen sammen med kattene. Hvorfor ikke la den bli hjemme? Har den så behov for å være med rundt og se Norge? Har egentlig noen av dyrene noe behov for å kjøre rundt, plass etter plass, inn og ut av vognen, inn og ut av manesjen - har de mer glede av det enn de ville ha hatt av å være hjemme? Ronja sier at Kapral er på sitt mest rolige og avbalanserte når han er på turné med cirkuset, dette kan jeg jo såklart ikke si noe imot, men jeg er likevel skeptisk, som sagt mest til kattene og ponniene.

Nå er det sikkert tusen aspekter jeg ikke har vært inne på, for denne diskusjonen er så innviklet, og vi kommer nok aldri til å bli enige om annet enn at vi er uenige. Jeg mener at dyr skal leve for sin egen del, og at de ikke skal være med på ting kun for menneskenes skyld, for profittens og underholdingens skyld. Når det er sagt: Zorba er ikke verstingen her til lands, om du vil ta deg en tur på cirkus, så for all del: Velg Cirkus Zorba framfor Arnardo og Merano!

Det eneste jeg og NOAH ønsker å formidle med dette, er at ingen cirkus med dyr har vår fulle støtte, og at et totalforbud mot dyr i cirkus er vårt mål. Derfor nytter det ikke å forvare ett av cirkusene som har dyr, for så å, når forbudet mot eksotiske dyr trer i kraft om fem år, gå imot dem (som i så tilfelle hadde skjedd).

Helt, helt til slutt: Jeg har ingenting imot Ronja personlig, jeg respekterer henne, og jeg skulle ønske hun ville forstå meg. Men det gjør hun ikke, og det vil hun heller ikke med det første gjøre, så derfor: Ronja, ta vare på dyrene dine som du gjør, vær så god mot dem som du bare kan, så skal jeg og forhåpentligvis også NOAH la deg i fred, men vit at vi vil fortsette å kjempe for et totalforbud mot dyr i cirkus!

Full fart oppover..

Det er ikke søndag, men det føles sånn. Det er ikke rart en blir dagblind på Himmelspretten. Jeg skal jobbe i hele morgen, altså fredag, fra ti til nitten. Har lyst en tur ut i morgen kveld, men det spørs om jeg har nok energi. Jeg skal jobbe på lørdag også...

I dag var vi hjemme hos mamma og pappa på Frei og bakte skoleboller, men nå er vi kommet hjem igjen. Jan spiller Fallout..


Og jeg ser på Aladdin. Men nå som nettet er tilbake, er det mulig at jeg skal gå over til Paradise igjen. Er på episode 4, tror du jeg greier å se alle før vinneren offentliggjøres om en uke? Tvilsomt.. Tror du jeg greier å unngå å høre hvem vinneren er før jeg har sett ferdig? Enda mer tvilsomt..


Heldigvis lager Jan te til oss.


Har du hatt en fin himmelsprett? Synes du vi heller burde hatt kuksprett? (Jan snakker ustoppelig om kuksprettdagen..)

D'ekke dop i meg, pappa, bare stjernestøv!

I helga hadde Jan og jeg en (u)fortjent langhelg i Oslo, for å dra på dobbelkonsert med Kamelot på Sentrum Scene. Svære greier, og jeg må ærlig innrømme at det ble litt for mye for meg. Under siste konserten måtte jeg bare stille meg bakerst og til og med sette meg ned i trappa litt, fordi jeg var så sliten, svett og ikke minst så verket føttene mine bare verre. Det skyldes at Kamelot skulle ha ikke mindre enn tre oppvarmingsband hver av kveldene, og det var fire timer med å stå rett opp og ned, det. Offa megen. Det var bra konserter, da. Bilder lenger nede.

Turen forøvrig var også veldig bra. Vi bodde på Sentrum Pensjonat og Hostell, og ikke på Cochs, som vi vanligvis bruker, for vi var for treig til å booke. Plussiden med dette pensjonatet var først og fremst beliggenheten (tok omtrent to minutter å gå fra Oslo S), og hyggelig personell. Minussiden var at det ikke var bad på rommet. Men det gikk jo bra, da.

Fredagen startet tiiiiidlig - 6.40, siden vi kom med nattbussen. Ja, den var forresten helt full, og det er bare så typisk at vi som har flyskrekk og ønsker å være miljøvennlige plutselig må dele buss med alle de som ikke har flyskrekk og som ikke ønsker å være miljøvennlige! Så var vi i Oslo da, og måtte vente til 14 for å få sjekke inn. Vi låste inn bagasjen på Oslo S, skjøpte mat på Ica og McDonalds, og gikk i butikker når de åpnet. Så ville jeg ha smoothie, så vi gikk på Bagel O Juice rett ved Karl Johan, og der traff vi på:

Karpe Diem. Alle to, og jeg skal fortelle dere noe: De er ganske lave. De var ganske kloss innpå oss, siden den Bagel O Juicen er sånn ca den minste kaféen i Oslo. Og nei, jeg spurte ikke om bilde og autograf, jeg synes det blir litt flaut. Hadde det vært Maria Mena eller noen andre som jeg virkelig er fan av, så skulle jeg gjort det. Da vi gikk, gikk Magdi ute på gata og snakka i telefon, mens Chirag satt og spiste en bagel.

Hvis dere fortsetter å lese dette rimelig lange innlegget som jeg bruker mye av min tid på, så skal dere få erfare at dette var en ganske celeber oslotur for oss. Men først til noen som ikke er så kjente: Tina og Ole. De var nemlig i Oslo de også, bare at de bodde på et flott hotell litt utenfor sentrum, og de skulle på Raske Menn. Vi dro dem med oss på Hard Rock, hvor Tina og jeg bestilte oss hver vår nachos. Jeg spiste opp hele, mens Tina ikke greide det. Lol.

Her strever Tina med nachosen sin. Og Ole er lei seg. Neida.

Så skal dere få noen bilder fra konserten. Egentlig er konsertbilder kjedelige, men denne magedanseren var morsom:

Vokalisten heter Roy Khan, og under her er han sammen med Elize fra det ene oppvarmingsbandet, Amaranthe. Hun koret for Kamelot, og sang sammen med Khan på "The Haunting" (originalt er det Simone Simons fra Epica som synger den).


OK, nok konsertbilder nå. Jeg shoppet jo selvfølgelig, og her der dere noe av det jeg kjøpte:

Et par ballerinasko, det første jeg eier ever, faktisk. Kostet egentlig 179,- , men det var sånn tilbud at hvis du kjøpte to par, så fikk du halv pris på det billigste. Så med andre ord: Halv pris på disse. Legg merke til føneren i bakgrunnen, forresten. Den ble ødelagt i bagen på vei til Oslo.. Så jeg skal reklamere på den, for den er egentlig kjempebra. Det er den låsemekanismen i skaftet som er ødelagt, så den detter sammen hele tiden. Ikke bra.

Og her er det "dyreste" paret (199,-). Liker de kjempegodt, og de er veldig gode å gå i, nesten som Converse! Begge parene er fra Skopunkten i Karl Johan.

Jeg kjøpte også en kjole, men har ikke bilde av den enda. Den kjøpte jeg på Dragens Hule, som åpnet i Skippergata på lørdag mens vi var der. De feiret med 20 % rabatt på alt i butikken, og da tok jeg meg råd til kjolen, som ble kostende 480,-. Jeg hadde ikke egentlig planer om å kjøpe kjole, men jeg måtte prøve den, og da Jan sa at det var den fineste kjolen han hadde sett på meg, måtte jeg bare kjøpe den også. Det så seriøst ut som den var sydd til meg!

Det var på lørdagsmorgenen ja, og senere på dagen møtte vi Tina og Ole igjen, og så Ylva, min venninne i Oslo. Vi spiste middag på Subcafé, som hadde en vegansk søtpotetsuppe på menyen akkurat den dagen (Ylva er veganer). Billig og bra!

Også sprang jeg inn i Erleng Bratland på et tidspunkt! Jeg kjente ham såvidt igjen, han har nemlig slanket seg og fått en noenlunde normal farge på håret. Jan trodde ikke på at det var ham før han så bilde av ham i Se og Hør hos frisøren i går.

Søndag hang vi på en kaffebar på Oslo S med Tina og Ole til toget deres gikk kl 14, deretter tok vi oss en rundtur ned på Aker Brygge og gjennom Akershus Festning (skulle til å skrive Kvalvik Fort, ehhehe..). Så møtte vi opp Airina, og ble med henne hjem til Tøyen. Der møtte vi én av hennes to roommates, Renate, og to venner av henne som også hadde vært på Kamelot-konsert, riktig nok bare på lørdagen. En hyggelig gjeng! Vi fikk høre mye om studiet Airina og Renate går på, nemlig veterinærstudiet, og det ble mimring tilbake til fjorårets Hove, og forventninger til årets.

Den tredje jenta som bor i leiligheten på Tøyen, Kamilla, fikk vi såvidt hilse på før vi måtte springe på nattbussen hjem til K-town. Som dere som leser en del blogger kanskje vet, er hun ganske på innsiden av Oslos bloggelite for tiden, og venner med blant andre Linnéa, Lise og Toro.
Forrige helg hadde Kamilla hatt bursdagsparty, hvor alle måtte kle seg ut som noe på K. Toro var nok den mest originale, for han valgte kassett! Slik så han ut som kassett:


Og slik så JEG ut som kassett!:


Den lå nemlig igjen i leiligheta. Følte meg litt småkul, da ja. Den var faktisk ganske forseggjort! Fikk tilbud om å ta den med meg hjem, og nå angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde det. Har vel egentlig ingen plass å ha den, men jeg kunne jo hatt den på veggen..??

Ting jeg savner fra VGS

- Å ha hele rommet tapetsert av Tokio Hotel.
- Å ha hele dagen til å sitte på nett, snakke med venner og ikke trenge å gjøre noe spesielt, egentlig.
- Timene til Jan Ragnar. Spesielt 2Bi-timene.
- Religionsundervisning. Et latterlig lett fag.
- Å se Tina hver dag.

- Å skippe timene til Herman, uten å få registrert fravær.
- Å være den som er kjent i klassen for å skrive bra.
- Å gå i akkurat de klærne jeg vil, hver dag.
- Å spise jordbær i religionstimen.
- Sjokomelk, kjempeklump og blåklubbe. Say no more.
- Å danse på Mokka, med alle mine kjære rundt meg.
- Å være utavmegselv full på skolefest i Braathallen.
- Å være med i norsktimen til mediaklassen hver onsdag, og innse at jeg vet mer om norsk litteraturhistorie enn halvparten av klassen.
- Å møte min første ordentlige kjæreste, og være kjempenyforelsket og glad.



-Å gjøre lekser. Det kunne være fryktelig tyngende og frustrerende, men det var godt å få det gjort. Jeg liker å lære nye ting.
- Å bo hjemme hos mamma og pappa.
- Å ha lange ferier.

Men selv om jeg savner veldig mye fra de tre årene (spesielt det siste), så ser jeg fram imot å begynne på høgskole og komme meg bort ifra denne byen.

I drømmeland..

Jeg vet ikke hvorfor, men de siste tre nettene har jeg drømt skikkelig mye, og husket omtrent alt når jeg våkner. Jeg skulle egentlig skrive dem ned på morgenen, men det ble ikke noe av, så mange detaljer er desverre borte nå. Men jeg husker fortsatt en del. Vil dere høre?

Natt til søndag hadde jeg begynt på VGS igjen, tydeligvis for å forbedre noen karakterer. Det hadde jeg aldri gjort på ekte, men la gå... Det var visst i Molde, siden Lars Tangen gikk i klassen min, men jeg tror egentlig det må ha vært i Oslo, for det var en stor by med Kiwibutikk rett ved skolen. Og Maria (og Airina? Husker ikke..) var der en periode også. Jeg ble ganske god venn med Lars Tangen, og på det ene klasserommet vi hadde timer, hadde jeg tydeligvis sittet en gang for litt lenge siden og tegnet veldig mye, og ikke ryddet opp etter meg. Lars fant det, og konkluderte med at det var animalphan.blogspot.com som hadde vært der. Han visste ikke at det var meg, så jeg måtte innrømme(?) det. Mot slutten av drømmen satt jeg i et slags berg og dalbanelignende tog gjennom et snølandskap sammen med hun som jeg avlaster på kontoret på Bohus, og vi snakket om framtida mi.

Drømmen jeg hadde natt til mandag husker jeg ikke lenger noe av, bare at det var nesten like rart som natta før.

Natt til i dag var jeg hjemme på Frei. Tina kunne gjøre seg om til et kaffedyr som jeg holdt på å skylle ned i vasken, og deretter kunne hun bli en hvit mus. Musa satt utenfor inngangsdøra og ventet på Remon (hun kunne ikke snakke når hun var mus, men jeg skjønte det likevel). Jeg holdt på å lage middag tror jeg, så jeg sa at hun skulle få Remon til å si fra når han var kommet, siden hun ikke kunne snakke. Så gikk jeg inn på kjøkkenet, og der var Tina igjen, bare at nå var hun Guro. Hun ville ha saft, ikke vann. Så husker jeg ikke mer.

Den siste drømmen var ganske symbolsk, tror jeg. Remon er jo en person som er ute av livet til Tina, og Guro er ute av livet mitt. Aner ikke hva det betyr, men men..

Drømmer du ofte rare ting?

Om meg: Huden min

Overskriften høres kanskje feil ut, så for å ha det på det rene: Nei, jeg har ikke tenkt å skrive et innlegg om hver det av kroppen min.

Men det har seg nemlig sånn at huden min er et kapittel for seg. Fremmede folk, som kunder på jobb, kan finne på å spørre om hvorfor jeg er så tørr og rød i ansiktet. Så påfallende er det at huden min ikke er (eller forhåpentligvis var) som den skal være.

Historien går slik:
Helt siden jeg var liten, har jeg slitt med noe som så pent kalles atopisk eksem. Det er en allergibetinget eksem som dukker opp på forskjellige deler av kroppen, og da spesielt i armhulene, på innsiden av knærne og i ansiktet. De fleste vokser det av seg i puberteten - det gjorde ikke jeg.

Men helt fram til i fjor på denne tiden greide jeg å holde det hele noenlunde i sjakk med kremer og antihistaminer (allergimedisiner). Så møtte jeg Jan, og ting kom litt ut av kontroll. Han brukte parfyme, og jeg kom ikke på å si fra at jeg ikke tålte det, og brukte i tillegg parfyme selv, fordi den luktet så godt, og jeg hadde kjøpt den spesielt for Jan. Etterhvert sa jeg naturligvis fra - jeg så jo ut som en rødsprengt.. et eller annet. Veldig tørr i ansiktet og ellers på kroppen, i hvert fall. Så da ble det litt bedre, da ingen av oss brukte parfyme og parfymerte kremer og deodoranter. Såper og shampoo er greit, for det skylles av med en gang. Men greier som skal rett på huden og bli der - det går ikke.

Jeg er ganske så hyperallergisk mot parfyme.. Det holder ikke at det står "sensitive" eller "for tørr/irritert hud" eller "mildt parfymert" på flaska med hudkrem, det må være spesiell og rådyr krem fra apoteket, som ikke lukter noen ting, og ikke inneholder noe parfyme eller alkohol. Vaskemiddel også - den eneste jeg tåler en Neutral. Så når jeg overnatter hos andre som ikke bruker dette når de vasker sengetøy, er vi på'an igjen. Det ble jo en del overnatting på både Hjelset og Nordlandet de første månedene jeg og Jan var sammen, og det gikk ikke bra. Bare det at Jan brukte parfymert vaskemiddel på klærne sine, gjorde utslag på huden min. I russetida var det ille. Hele sommerferien var det ganske ille. Det var ille i perioder hele høsten og vinteren.

Så fikk jeg endelig komme til hudspesialist, og ble tilbudt lysbehandling. Nå, etter omtrent seks uker med stadig økende dose sterkt lys på hele kroppen tre ganger i uka, ser det mye bedre ut. Kroppen er helt fin, ansiktet er kraftig forbedret. Jeg har til og med fått en fin brunfarge!

Jeg håper jeg skal bli kvitt problemet for en stund nå. Tanta til en kollega ble visst bra i fem år etter å ha tatt denne behandlingen, så jeg har store forhåpninger!