onsdag 24. mars 2010

"Make LOVE, not burgers!"

Hei, alle sammen!

Jeg tenkte at jeg skulle fortelle dere om de nye T-skjortene som NOAH har lansert. Det er skaperen av Bizarro (ene biserien i Nemi) som har designet den, og den er skikkelig kul! Som dere kanskje har fått med dere, så arrangerte jeg fakkeltog mot pels for NOAH i Kristiansund, og som dere BØR ha fått med dere, så er jeg vegetarianer, og har vært det en god stund! (snart 4 år..)

Her er den skjorta jeg liker best:
Her kan du bestille den DU liker best! (Koster 249 kr pr skjorte..)

torsdag 11. mars 2010

Torsdag.

Her er min Spotify-liste. Den får jeg som regel ikke høre på når Jan er hjemme, og hvis jeg får, må jeg i hvert fall skippe over Marit Larsen. (Skjønner ikke hvorfor han syns hun er så ille, men men..)

Denne uka har jeg fire tidligvakter og kun én senvakt, mens Jan som vanlig har bare senvakter. Derfor er jeg ganske alene. Jeg har faktisk gjort litt i leiligheta; vasket opp, skiftet på marsvinburet, støvsuga litt. Jeg har også kjøpt skittentøyskurver på tilbud på Bohus, og dermed fått litt orden på klesvasken. Sånt liker vi.

Jeg gleder meg til i morgen, for da skal jeg avgårde til mamma, og siden pappa er i Oslo og ser på hopp, skal mamma, tante Britt og jeg ha en skikkelig jente/damekveld. Jan skal selvfølgelig lane med Rovik. Nå har de gått så langt at de drar inn en ekstra TV her, sånn at de kan spille på hver sin PS3, men være i samme rom. I det minste er de veldig glade i hverandre. Sist de hadde lan kom jeg hjem fra mamma kl 2-3 på ettermiddagen, uten å si fra til Jan først, noe jeg skjønte jeg burde ha gjort.. For de sov enda, begge to, i hver sin sofa. De hadde ikke lagt seg før kl 12.. Gutter er rare.

Uansett, nå kom jeg på hva jeg egentlig skulle blogge om. Det var nemlig sånn at Kenza og Mirre intervjuet TH da de var i Stockholm. Det tenkte jeg at jeg skulle legge ut til dere..


Desverre er det i veldig gårlig kvalitet, siden videoen som Kenza originalt la ut på henne og Mirres Tokio Hotel Tour-blogg, ikke kan vises i andre land enn Sverige. Denne er da mest sannsynlig en film av filmen..

Med de er jo så søte da, endelig kan de bli intervjuet på engelsk, altså et langt intervju uten tolk! Og det at de retter et spørsmål direkte til Gustav, det er veldig søtt. Han snakker jo ikke så godt engelsk som de andre, men han er flink likevel. Stakkars får ikke ha briller på konserter - det synes jeg han skulle fått!

fredag 5. mars 2010

Tokio Hotel live, 3. mars 2010.

Vi sto 9 timer i kø utenfor uten så veldig mye mat. Deretter ventet vi en og en halv time foran scenen før de gikk på. Vi sto aller fremst, på Tom sin side. De sang kun én sang på tysk - Humanoid (akustisk, vel og merke), men likevel var det fantastisk. Helt utrolig fantastisk.

Jeg tok bare bilder under de første to-tre sangene, resten nøt jeg uten å se halvparten gjennom en kameralinse. Jeg skulle gjerne hatt bilder av Bill på motorsykkel, Tom som spiller på et brennende piano og Gustav, Tom og Georg som kaster vann på oss, men det er minnene som er viktigst, uansett.


Slik så det ut da teppet falt. Så åpnet kula seg, og Gustav satt i midten, Tom og Georg på hver sin side av ham, og Bill under.


Bill hadde mange forskjellige jakker over den våtdrakta av et kostyme. Denne var i grunn den fæleste. Men fin er han likevel.


Tom. Sikkert mange som misunte meg plassen min.

Tvillingene. Se så søte!

Georg. Alle (bortsett fra Gustav, såklart) stilte seg fra tid til annen oppe på denne trappeavsatsen rett over oss.


Her er Bill på trappeavsatsen.

Det var masse som kunne ha vært bedre, likevel var det den beste opplevelsen jeg har hatt. De kunne ha spilt flere sanger på tysk, Vallhall kunne arrangert et (bedre) køsystem og satt ut toaletter, Bill kunne hatt på seg noen fine klær i stedet for kostyme. Neste gang jeg skal på TH-konsert, skal jeg til Tyskland eller Frankrike!!

tirsdag 2. mars 2010

Spent.

Nå er jeg så spent at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kjenner det i magen og i beina og i armene og i hele resten av kroppen. Jeg kjenner det på samme måte som jeg kjente det dagen etter at jeg hadde overnattet hos Jan første gang. Kjenner at noe stort er på gang, og det er nesten så jeg bare vil grave meg ned, for det er så intenst. Det er 7 timer og 34 minutter til avreise, 17 timer og 34 minutter til vi ankommer Oslo, 28 timer og 26 minutter til inslipp, og hele 29 timer og 56 minutter til det starter. Likevel er jeg så spent.





Fra gårsdagens konsert i København. Oslo neste!